Uten kjernekraft når vi ikke målet om nullutslipp i 2050. Det er min store bekymring.
Eli Hammer Eide og Kari Nes avfeier i et leserinnlegg i HA mitt spørsmål «om kjernekraft er en del av klimaløsningen». Synet på kjernekraft er naturligvis delt.
I vår gjorde imidlertid MDG et sensasjonelt landstyrevedtak om å støtte moderne kjernekraft i kampen mot 1,5 graders-målet. Kjernekraft har dessuten større støtte blant de under 40 år enn over.
Kjernekraft vil ikke bli bygd i vannkraftlandet Norge. Kina derimot tester ut kjernekraftverk drevet med thorium.
Det baserer seg på en ny teknologi hvor utnyttelsen av brenselet er mange ganger bedre enn i ordinære kjernekraftverk. Sikkerheten er også på et langt høyere nivå.
Polen er et av landene som produserer mest kullkraft. Også de skal fase ut kullkraft, fjerne landbasert vindkraft og erstatte dette med havvind og solenergi. I tillegg skal de bygge seks nye og moderne kjernekraftverk.
Kraftig økning
Rett før valget fikk vi FNs klimarapport som forteller at det haster med å stoppe klimaendringene. Det gjorde klimaet til en av de viktigste valgkampsakene.
Politikerne snakket om behovet for det grønne skiftet, men så langt har det grønne skiftet handlet mest om vindkraft-rasert natur, utenlandskabler og skyhøye strømpriser.
1,25 milliard mennesker har ikke tilgang på strøm. I enkelte verdensdeler opplever man en sterk befolkningsøkning, og mange lever sitt liv i ekstrem fattigdom.
Målsettingen må være å løfte disse ut av fattigdommen. Det innebærer at behovet for elektrisk energi vil øke kraftig de nærmeste årene.
Mange partier vil stenge våre oljekraner så raskt som mulig. Det skjer samtidig som det russiske oljeselskapet Rosnef har planer om å starte opp et gigantisk oljefelt i Arktisk og en russiske lekter legger ut gassrørledningen Nord Stream 2 fra Russland til Tyskland.
I dag dekkes verdens energibehov av cirka 60 prosent olje, kull og naturgass. Resten dekkes av sol-, vind- kjerne- og vannkraft med mer.
Oppnåelige mål?
Plansjer jeg har studert viser at verdens energibehov i 2060 vil være dekket av cirka 20 prosent sol- og vindkraft. Olje, kull og naturgass vil fortsatt stå for 40 prosent.
Verden vil med andre ord ha behov for store mengder olje, gass og kull i lang tid framover, og med det følger utslipp.
FNs generalsekretær sa nylig i en uttalelse at vi er på vei mot 2,7 graders oppvarming om utslippene ikke går ned. Det ville være katastrofalt!
Vi har blitt presentert for flere klimarapporter siden 1980-tallet, men vi har vært langt fra å nå de de målene som er satt. Nå er målene mer ambisiøse enn noen gang, men er de oppnåelige?
Jeg kan ikke se at damene har noen realistisk løsning på klimakrisa ut over å si bastant nei til kjernekraft. Da når vi ikke målet om nullutslipp i 2050. Det er min store bekymring.