HAMKAM: Det var et sjokk å lese at HamKams reddende engel, Kjetil Rekdal kanskje skal trene Rosenborg, at han til og med hadde kjørt bil til Trondheim for å ha samtaler!
Burde ikke Rosenborg heller se etter trenere som er ledige? Solskjær for eksempel..
LES OGSÅ: Nærmer seg kontrakt
Det var i 1961, da jeg som elleveåring begynte på skolen i Liverpool oppdaget fotball.
I hjembyen min, Warrington var det Rugby League og Brian Bevan som gjaldt.
En venninne og faren hennes hadde sesongbillett på Anfield. Hun brukte å dra til Melwood for å se på treningene i feriene og fikk meg og to andre til å være med.
Det varte ikke lenge før jeg også var blitt hektet. Fra Melwood tok vi buss til Anfield og ventet tålmodig på spillerne som etter hvert kom ut og signerte autografbøkene våre.
LES OGSÅ: Bryter tausheten
Bill Shankly
Det hendte at jeg skrev opp bilnumrene mens vi ventet. I 61-62 sesongen, spilte Liverpool fortsatt på andre nivå, men Bill Shankly ble trener i 1959 og han bygde opp et nytt lag.
I 1962 ble det seier og opprykk til det øverste nivået.
Da fikk jeg overtalt faren min til å ta meg med på kamp. I den første sesongen i first division ble Liverpool nummer åtte. Alt sesongen etter ble de ligamester.
De tre kampene på fire dager i påskehelgen 1964 ble avgjørende-da var ingen som klaget over for mange kamper. Mot alle odds ble det seier i alle tre, først 3-1 på White Hart Lane mot Tottenham langfredag, lørdag ble Leicester endelig slått 2-0 og påskemandag igjen seier hjemme mot Spurs 3-1.
Lørdagen etter ble United slått 3-0. Den avgjørende seieren kom mot Arsenal på Anfield, da det ble 5-0. For en kamp!
Det hadde gått veldig mange år siden sist Liverpool hadde vunnet ligaen, men dette skulle bli den første av mange seire takket være én mann: Bill Shankly.
Sesongen 1964-65 kom det som alle hadde ventet på: endelig vant vi F.A.Cupen første lørdag i mai. Dramatisk med Gerry Byrne som spilte 117 minutter med brukket krageben, det var ingen innbyttere på den tiden og Liverpool spilte uansett med tilnærmet samme lag i alle kamper.
Everton hadde vunnet cupen flere ganger og da smakte det ekstra godt med seier for Liverpool. Søndag dro vi til Rådhuset i Liverpool for å se da laget kom hjem fra Wembley.
Tirsdag kveld var det semifinale i Europacupen mot Inter Milan. For en forrykende kamp mot et av de beste lag i Europa på den tid. Det ble seier 3-1.
Ikke stikke av
Shankly la grunnen for Liverpool da og nå, og jeg, i mitt stille sinn, hadde tenkt at Rekdal skulle gjøre noe lignende med Hamkam og ikke stikke av til dekket bord slik Solbakken gjorde da han dro til København.
Jeg hadde tenkt at Rekdal kunne ta Hamkam til topps slik Kjetil Knutsen har gjort i Bodø. Så vidt jeg vet, så har Hamkam aldri vunnet annet enn i lavere divisjoner, ikke cup’en en gang.
Jeg skjønner egentlig ikke hvordan Rekdal engang kan tenke på å forlate laget som han har bygget opp og gjort underverker med.
Har han ikke lyst til å se hvordan de greier seg i eliteserien? Hvor langt han kan lede dem? Bli en legende i HamKam?
At han kan, har han bevist i andre klubber han har trent, så hvorfor ikke her med Hamkam?
Og jeg som hadde tenkt å få autografen hans på samme side som min store helt, Roger Hunt, som også scoret mål i VM, ikke bare for Liverpool.
Shankly la grunnen for Liverpool da og nå, og jeg, i mitt stille sinn, hadde tenkt at Rekdal skulle gjøre noe lignende med Hamkam og ikke stikke av til dekket bord slik Solbakken gjorde da han dro til København.
Inger M. Fikke, Hamar