HYTTELANDET: Det er rundt en halv million hytter i Norge, tallene øker stadig og ingen vet hvor utviklingen vil stanse.
Hytteområder beslaglegger stadig mer natur landet over med omfattende naturinngrep til bygging, strøm, vann og avløp, veier og parkeringsplasser. Nå er det på høy tid med en nasjonal hytteplan.
Hytteutbygging er et omstridt og aktuelt tema i mange kommuner, også i Innlandet og Hamar-regionen.
Med motstridende interesser mellom klimahensyn, natur- og artsmangfold, og beiteområder på den ene siden, og turisme, næringsliv og inntekter på andre.
For å sette ting i perspektiv så var arealet på sammenhengende fritidsbyggområder på 7,9 ganger Oslo kommunes totale areal, i 2018. Fritidseiendommer som alene utgjør 1,7 ganger hele Mjøsas størrelse.
En fjerdedel
Utbyggingen utgjør en fjerdedel av den årlige nedbyggingen av natur.
De siste 40 årene har hyttene blitt stadig større, og sammen med økt standard og flere reiser til hyttene har dette ført til mer klimagassutslipp og økt energiforbruk. Utbygging truer viktige naturområder og sårbare arter.
Miljøverndepartementet har tidligere konkludert med at kunnskapen om de samlede virkningene av hyttebygging er mangelfull.
Vi har et felles ansvar for kloden vår, noe som krever at vi er klar over konsekvensene av beslutninger og prioriteringer. Ikke bare 10 år fram i tid, men for all framtid. Et hensyn som virker forbigått i mange kommuner.
Inntekter
Hytteutbygging blir ofte et spørsmål om inntekter til en slunken kommunekasse. Det er ingen tvil om at det er markedskreftene som vinner fram i saker om utbygging.
Og verktøyet for gjennomslag er politikere med blind tro på at det er hyttefolket som skal redde kommuneøkonomien og næringslivet. Det er noe dystert og alvorstynget i at det er hyttefolket som skal holde liv i distriktene.
Gjennom klima og energiplaner er vi forpliktet til å jobbe ambisiøst med reduksjon av klimagassutslipp, og ta hensyn til virkningene av framtidas klimaendringer gjennom langsiktig planlegging.
Vi er nødt til å ta innover oss alvoret i klimakrisa og kutte i utslipp, ikke bare når det passer oss greit.
Det er også med gru vi kan se områdene hvor naturen raseres, fjellet tettes igjen av hytter, beiteområder til lokal matproduksjon, artsmangfoldet og kulturminner blir pressa bort.
Hilde Mari Bjørke, Kommunestyrerepresentant for Løten SV
Det bør ikke bygges på viktige naturområder, områder med villrein og myrområder. Myrområder som er viktig for å binde karbon.
Det finnes ingen samlet, nasjonal oversikt over hvor mange hytter som er planlagt utbygd de neste årene, noe som vitner om behovet for en nasjonal plan. Kunnskapsgrunnlaget er ofte ikke godt nok til fordel for hytteutbygging, i saker hvor utbygging vedtas og Riksrevisjonen har tidligere kritisert Norge for lite bærekraftig arealutvikling.
Vi vet for lite om inngrepene og de langsiktige konsekvensene av dem. Men vi vet at dersom vi skal ta klimakrisas alvor innover oss, så er denne storstilte hytteutbyggingen en dårlig idé
Kortsiktig profitt må ikke komme foran hensyn til natur og miljø. Det er ikke hyttene som skal redde Innlandet eller resten av distrikts-Norge.