At han klarer å beholde roen med bare en spillbar keeper og EN spiss, er nesten ubegripelig. Allikevel så klarer han å snakke om topp seks. Og det er ingen tvil om at han tror på det også!
Jeg ser med gru tilbake på 2019, da det var snakk om «relasjoner» hele sesongen som nesten endte med nedrykk.
Rekdal bruker en helt annen metode for å heve laget, men selv Rekdal kan ikke klare å ta klubben videre med den stallen som nå er til disposisjon for trenerne.
Ja, han har «Duracell» Eriksen som en drivkraft. Han har et solid venstrebein i Matland, og han har utviklet Skjærvik til å bli en habil Obos-spiller.
Dessuten har han Onsrud, Melgalvis, Sildnes og et par andre som leverer, mens noen må spille seg i form.
Og noen mangler helt!
Enkerud kan blomstre når som helst, men han har ikke gjort det hittil dette året, selv om han har scoret i flere kamper.
Men at han nå får full tillit fra Rekdal som ren spiss kan gi positive effekter!
Flere spisser har han ikke og må spe på med juniorer og spillere som ikke har spilt fotball på årevis. Sett ut fra dette så er det en bragd å ha klart å sy sammen en såpass god førsteellever.
Men jeg må si at HamKam burde lære av denne sesongens blundere.
Jeg tenker vel da først og fremst på Marcus Pedersen og keeperen som gikk til Sogndal.
Om man bare hadde hatt Marcus,så hadde hele laget fått en annen slagkraft,og Rekdal kunne ha satt et system.
Nå må det nok vurderes fra gang til gang om man skal spille 4-5-1, 4-4-2, 4-4-1-1, eller litt uvanlige 3-5-2 Alt etter motstander og tilgjengelige spillere.
Dette er ingen drømmesituasjon for noen trener, men er det en som kan få ut det beste av et mannskap så er det i alle fall Rekdal.