UTROLIG: Situasjonen i USA som vi er vitne til gjennom mediene er vanskelig å begripe.
Vi snakker tross alt om et land med demokratiske tradisjoner med en lang historie.
Sentralisering av makten til en stat har ikke vært lett når vi ser på historien.
En form for flertallstyre har eksistert i de fleste samfunn selv om det ikke var tydelig definert.
I andre epoker var det en utvalgt del av samfunnet som hadde stemmerett. Under føydalismen var makten gitt av kongen godt fordelt mellom kirken, adelen og nedover i pyramiden.
Rikt med kunnskap
I India eksisterte det et landsbyråd bestående av de personene som ble ansett som kloke som løste konflikter, tvister osv.
Vi har også viten om de mørkeste periodene i historien der autoritære ledere grep makten og styrte med jernhånd. Det er rikt med historisk kunnskap og den sunne fornuften skulle tilsi at de samme feilene ikke repeteres.
Men det skjer til stadighet all den tid mennesker er kognitive gjerrigknarker og tenderer å glemme. Er det da overraskende at amerikanerne opplever noe som ofte forbindes med bananrepublikker? Har de virkelig ikke sett tegnene som har vært der hele tiden?
Situasjonen i USA er komplisert og lar seg ikke forklare med enkle perspektiver.
Hele landets historie må under lupen for å begripe hvordan ting har blitt som de har blitt.
Likevel kan noen øyeblikksbilder fra de siste 10 årene gi en viss oversikt.
Privilegert
Donald Trump kom ikke til makten bare ved å snakke mye og høyt. Han er privilegert.
Nei, han kom til makten fordi han klarte å kommunisere med «mannen i gata» som hadde mer enn nok med sine problemer, og som ikke kjente seg igjen i det såkalte «establissementet» sa i taler.
USA kan sies å være kapitalismens høyborg, men den har hatt ulik innvirkning på det amerikanske samfunnet. Dette utdypes nærmere av Paul Collier som en tid ledet forskningsavdelingen i Verdensbanken, og som i dag er økonomiprofessor ved universitetet i Oxford.
Han poengterer at det er regionene som gjør opprør mot hovedstaden.
Det er de lavere utdannede som gjør opprør mot de med høyere utdannelse. Det er strevende arbeidere som gjør opprør mot kapitalister som flytter industrien til lavkostland. De høyt utdannede er blitt en egen klasse.
Yousif Mahmud Razvi
På universitetene har de utviklet en ny identitet, en særegen moralitet og påberoper seg moralsk overlegenhet over folk med lavere utdannelse.
De har gode inntekter og taperen er den «hvite arbeiderklassen».
Det har oppstått en frykt der mange opplever at høyt utdannede distanserer seg, både sosialt og kulturelt.
De høyere klassene skummer fløten av velferdsgodene og svekker arbeiderklassens muligheter for å få hjelp. Dette har ført til mistillit til styresmaktene.
En sosial klasse
Den britiske professoren Guy Standing (utviklingsstudier ved Universitetet i London) omtaler denne gruppen som «Prekariatet» – en sosial klasse som lever prekære liv.
De kjennetegnes i følge han som personer med lav eller ingen utdannelse, få til ingen jobbmessige ferdigheter, ofte arbeidsledige og sosialt utstøtte. Disse menneskene blir plassert lavest på den sosiale rangstigen.
Disse menneskene har opplevd at kapitalismen som i utgangspunktet skulle føre til jevnt økende levestandard for alle, har bemidlet noen få.
I den samfunnsmessige diskursen har det vært krig mellom venstresiden og høyresiden.
Venstresiden har følt seg moralsk overlegne den andre siden.
Den siden ser på seg selv som realister og alle andre som naive drømmere. Collier poengterer at det sosialistiske prosjektet gikk ut på å hjelpe de man trengte den mest: ofrene.
Problemet var at den hvite arbeiderklassen ble nektet denne statusen og ble slikt sett forbigått. Slikt fører til sinne, sjalusi og avsky. Det er blant annet disse menneskene Trump klarte å nå frem til. Populismen trumfet sunn fornuft og en gruppetilhørighet kom til synes. Og den så vi effekten av i går.
Det er alltid enkelt å se utenfor seg selv og få skylapper når problemene oppstår i oss.
Vi har også et prekariat i Norge. Folk som lever prekære liv i betydning utenforskap fra fellesskapet. Collier fremhever relasjoner og familien som noe av det viktigste for å bevare fellesskapet.
Amerikanerne ser at Donald Trump er en skremmende refleksjon av deres eget samfunn.
Forhåpentligvis kan dette føre til de nødvendige sosiale endringene i USA.