Siden midten av 1980-tallet har jeg advart mot en utålelig klimautvikling. Jeg har fått lov til å holde diverse foredrag om saken, og i flere år deltok jeg i en intens debatt om saken i HAs leserspalter.
Nå har storsamfunnet omsider begynt å bekymre seg for problemet, og det har blitt et hyppig omtalt problem i massemediene, også i våre dominerende nyhetskanaler.
For en del år siden utnevnte FN en kommisjon til å vurdere klodens miljømessige bærekraft. Den ble ledet av svenske Johan Rockstrøm. Kommisjonen la fram en liste med ni punkter, eller problemområder. Den så slik ut:
- Klimaendringer
- Endringer i biosfærens integritet (tap av biomangfold og utryddelse av arter).
- Bio-kjemiske strømmer, slik som med fosfor og nitrogen.
- Endringer i landsystemet, for eksempel avskoging. Et annet viktig problem er utarming av dyrkingsarealer.
- Forsuring av havet.
- Tilgang til og bruk av ferskvann.
- Ozon-reduksjon i stratosfæren. (Langt på vei løst og avverget.)
- Framvekst av aerosol (mikroskopiske partikler i atmosfæren).
- Nye forurensende elementer, slik som radioaktive materialer, mikroplast med mer.
Generelt sett kan man si at det overordnede problemet er overforbruk av naturressurser. Det er slik at kloden fornyer en del ressurser, men i de senere årene har vi brukt mer enn det kloden reproduserer. Nå i år, hadde vi brukt opp årets «kvote» allerede i midten av juli.
Dersom man orker å reflektere over de punktene som er omtalt over, så vil man kunne trekke den konklusjonen at kommende stortingsvalg ikke er så enormt viktig. Det er liten grunn til å tro at vi kan få en regjering som gyver løs på problemene i listen over, som de viktigste sakene.
Mange forskere mener at det ikke vil la seg gjøre å kombinere vektlegging av økonomisk vekst og det å ta miljøproblemene på alvor.
I løpet av det siste året, har imidlertid både EU og USA utformet en strategi, som kan kalles «grønn vekst-strategi», og mye tyder på at de store politiske partiene i Norge vil henge seg på denne tankegangen.
Det er mange forskjeller på de politiske partiene i landet, men de har trolig én ting felles: nemlig at formålet med all politikk er å skape økonomisk vekst, og velgerne er trolig av samme oppfatning.
Dette er årsaken til at enkelte krefter har hevdet at miljøproblemene ikke lar seg løse i et demokratisk politisk system.