Jenny Klinge skriver i Hamar Arbeiderblad at Senterpartiet er mot å fjerne ordet «lensmann» og gjøre det kjønnsnøytralt. Jeg hopper heller ikke i taket av denne typen endringer.
Men jeg setter kaffen i halsen når jeg ser hvordan Senterpartiet kommuniserer.
Senterpartiet stemte den 30. april 2019 for et forslag i Stortinget om at det skal innføres kjønnsnøytrale titler i alle statens virksomheter.
Dette forslaget ble enstemmig vedtatt av alle partier.
Det som gjøres fra regjeringens side nå, er å følge opp dette vedtaket som Senterpartiet stemte for.
Det var Arbeiderpartiet og Innlandets Anette Trettebergstuen som var forslagsstiller.
Det er ganske spesielt å lese Klinges innlegg der hun setter store spørsmålstegn ved at en 900 år gammel tittel forsvinner.
Dette har hun jo visst hele veien? Hun stemte selv for det i Stortinget så tidlig som i 2019.
I tillegg kan det nevnes at hennes partikollega Liv Signe Navarsete var kommunalminister i 2010 og hadde som et av hennes viktigste prosjekter å gjøre offentlige titler kjønnsnøytrale.
Det er vanskelig å konstatere noe annet enn at Senterpartiet taler med to tunger. Mange synes det er vemodig at lensmannstittelen forsvinner. Det er helt forståelig.
Men Senterpartiet fortjener ikke takk for å ha kjempet en lang kamp mot denne endringen, akkurat.
Jenny Klinge mener det norske språk og den norske kultur står i fare når tittelen «lensmann» foreslås endret.
Hun skriver faktisk også at nordmenn sendes på skraphaugen. Hva enn det betyr.
Vi må huske på at nesten halvparten av studentene på Politihøgskolene i landet er jenter. Det finnes jo ikke noe som er mer norsk enn likestilling!
Til og med Senterpartiet kan ha godt av å tenke litt nytt innimellom.
Jeg trodde det var det de gjorde når de stemte for forslaget i 2019, men det er ikke så lett å fatte hva Senterpartiet faktisk mener på mange områder.