Folk setter pris på norsk mat, og ser verdien i at maten produseres og foredles over hele landet. Vi bønder opplever å ha bred støtte blant folk, seinest da det ble brudd i jordbruksforhandlingene denne våren.
Det høres rett og slett rimelig ut at bonden skal få skikkelig betalt for råvarene og komme opp på samme inntektsnivå som resten av samfunnet. Flere har spurt hva de kan gjøre for å støtte bonden.
Foran stortingsvalget har et samlet landbruk gått sammen om landbruksløftet. Vi utfordrer stortingskandidatene til å svare på hva de vil med landbruket og hvordan de vil løfte inntektene.
Du som skal stemme 13. september, kan utfordre politikerne på det samme.
I landbruket har vi langt lavere inntektsnivå enn andre grupper. Inntektene den enkelte bonde får fra gårdsdrifta, utgjør ikke bare denne personens inntekt, pensjon og feriepenger, men er grunnlaget for utvikling av egen gård, og starten for hele verdikjeden som henter råvarer fra landbruket.
Det gjelder meierier, slakterier, kornmottak og matbutikker. Det gjelder også de som leverer byggevarer, maskiner og rådgivningstjenester – for å nevne noen.
Hvis bonden legger ned drifta fordi det ikke er økonomisk bærekraftig, går det ut over langt flere enn bonden selv. Landbruket er landets største fastlandsnæring og eneste næring med en sammenhengende verdikjede.
Råvarene vi bønder produserer er grunnlaget for en årlig omsetning på 172 milliarder kroner i matverdikjeden. Denne verdikjeden er avhengig av at bønder finner det interessant, og tjener penger på, å produsere maten.
En samlet bransje står bak landbruksløftet. Utviklingen i landbruket må snus for å skape ny giv i næringa.
Bondens kostnader øker, mens mange opplever at inntektene fra gårdsdrifta står stille. Inntekt er det viktigste virkemiddelet for å nå måla i landbrukspolitikken.
38 organisasjoner og bedrifter i landbruket står bak initiativet for inntektsløft for norsk landbruk. Den klare oppfordringen til stortingskandidatene, er at de i neste stortingsperiode forplikter seg til at inntektene i jordbruket skal opp på samme nivå som gjennomsnittet for andre grupper i samfunnet.
Gjennom jordbruksoppgjørene må jordbruket sikres en årlig kronemessig utvikling som ligger betydelig høyere enn lønnsutviklingen ellers i samfunnet for å komme opp på samme inntektsnivå.
Bruk stemmen din 13. september på noen som vil forplikte seg til at inntektene i jordbruket skal opp. Og: Spis norsk mat!