Samferdselsminister Knut Arild Hareide har et innlegg i Hamar Arbeiderblad den 22. februar med overskriften «Mer vei for pengene».
Bakgrunn for statsråden sitt innlegg er at det, med rette, er reist kritisk spørsmål fra fire ulike LO forbund samt fra Arbeiderpartiets Kirsti Leirtrø.
Statsråden har fått Nye Veier i fanget fra sine forgjengere og er slik sett forpliktet til lojalt å forsvare selskapets strategi.
Statsråden hevder at Nye Veier har oppnådd en kostnadsreduksjon på 19 prosent på de 81 kilometer som så langt er åpnet. Spørsmål er hva som ligger til grunn for beregningen?
Er det tatt hensyn til at Nye veier stort sett har gått til dekket bord. Planarbeid og grunnerverv er utført av Statens vegvesen. Ved Kolomoen lå et lager med sprengtstein på flere hundre tusen kubikkmeter som Nye Veier fikk ta over vederlagsfritt.
Er slike forhold hensyntatt i beregningene? Sammenlignes epler og epler eller sammenligner man kokosnøtter og bananer?
Etter min opfatning er ingen steder det er så mye kompetanse på vegbygging som hos Statens vegvesen.
Det skulle bare mangle. Resultatene som er oppnådd i forbindelse med bygging av E6 Minnesund-Kolomoen og Rv3/25 taler for seg.
Problemet er at fagmiljøene under de blå-blå sin regjeringstid er blitt rasert. Kompetansen hos vegvesenet er i ferd med å forvitre.
Statsråden hevder konkurranse fremmer innovasjon og nytenkning.
Tilbudsprosessen rundt strekningen Storhove – Øyer viser nok engang at Nye Veier er i utakt med markedet.
Når tre av fire tilbydere kaster kortene på grunn av at de ikke kommer under den såkalte «maksprisen», og den fjerde avvises pga. forbehold må man vel kunne si konkurranseformen skivebom.
Anbudet må lyses ut på nytt. Det binder ressurser hos entreprenørene og koster penger. Det bør dessuten ringe noen bjeller når verken NCC, Hæhre, AF eller Skanska finner bryet verdt å regne på oppdraget.
Innovasjon og nytenking uteblir når man ikke får de beste aktørene på banen.