Arthur Buchardt er ikke snau.
Utsikten fra Mjøstårnet blir muligens ensomt i disse coronatider, tap av omsetning og omsorg for Sigbjørn Johnsen er visstnok mer enn nok.
Mjøsridderen har tatt på rustningen og refser HA og øvrige som har publisert meninger om Johnsens sublime frie kontorhold i kommunen.
I rosende omslag blir den tidligere politiker og minister beskrevet som en hedersmann.
Politiker med stor omsorg og ansvar for de fattigste av de fattige.
Sanger og trubadur, ja rent ut et ikon fra Hedmark som helliggjorde AP som veien til samhold og rettferd.
For mange andre er han mest kjent for sin finanspolitikk som fikk satt hele norge i økonomisk unntakstillstand, riktignok med sjarmerende muntre anekdoter og sang.
«Pæeng på Bok», var et slagord, i våre dager et tapssluk, ofret på det kommersielle alter. Gullkalven.
Statsminister Gro Harlem Bruntland og finansminister Johnsen ble offer av LO`s galopperende lønnskrav som ble en økonomisk negativ spiral.
Lønns og pristopp ble, til slutt, innført og boligrente opp mot utrolige 13-14 prosent.
Et tankekors for dagens boligkjøpere.
Buchardt kan tydeligvis trenge gode politiske støttespillere som inkluderende medspiller for å utvikle sitt imperium.
Dog er det uvanlig at slike åpent støtter sine politiske mentor og honorert hedersmann på en slik personlig måte.
I de kommunale mørke kroker gror politiske imperiedrømmen om et storslått majestetisk Ringsaker.
Mjøsas perlesamfunn som akse med utsikt fra Mjøstårnet, om det skulle finnes noen tvilere der ute..
HA har dessuten en god leder i lørdagsavisen.
Fordums heder og verdighet blir gjort til et nostalgisk anliggende.
Selv Buchardt burde innse dette, i hvert fall om han holder på de kommunale sublime irrganger som forbilledlige.
Det er mye en kan suge ut av fellesskapet, heder og verdighet er heller ikke et kommersielt anliggende.