BREDT: Det jeg her skal beskrive, er ikke enestående for Ap vil jeg tro, men Arbeiderpartiet er det partiet i Norge som favner breiest, derom hersker ingen tvil.
Dette innebærer at dette partiet innehar flest motstridende meninger og speiler flest konflikter i de fleste spørsmål i vårt daglige liv.
Partiet har dobbelt så mange medlemmer som Sp, og mer enn 14.000 flere enn Høyre.
Dette er jo en ubetinget styrke for et parti, men en betydelig utfordring å holde orden på.
Buss og elbil
Vi har medlemmer i byene , på landet, langs kysten og bokstavelig talt på viddene.
Vi har medlemmer som kjører dieselbiler, bensinbiler, hybridbiler, som sverger til el-biler, som kjører kollektivt og sykler i ny og ne. Noen sparker, andre går.
Noen er avhengig av ferger.
Vi har folk som er millionærer, middelklassefolk godt opp i sjiktet, arbeidsfolk i alle varianter, organiserte mennesker og uorganiserte arbeidstakere, pensjonister av alle typer, og ungdom som er på vei bort fra far og mor på jakt etter egen bolig.
Nesten alle er avhengig av strøm, selv om en del sper på med vedfyring for å holde kostnadene nede(skjønt gudene veit om det nytter).
Å sy sammen en velferdsstat for alle disse interessene, er en betydelig utfordring.
Debatten som foregår nå rundt strømpriser, dieselbilers framtid, halv eller ingen pris på ferger, feriepenger, permitteringsordninger, arbeidsinnvandring og hva lille Norge kan bidra med i klimasammenheng, kjenner nesten ingen grenser.
Norge trenger et regjeringsskifte, og vi trenger en styrket velferdsstat.
Svært mange, ja trolig et flertall i Norge, mener det akkurat nå. Pandemien har lært oss alt om dette, vi ser nå betydningen av en velferdsstat bygd opp gjennom generasjoner.
Men skal vi la dette bli bekreftet i september 2021, så må vi senke garden og løfte blikket.
Felles
Utfordringen er blant annet at vi alle har blitt vår egen redaktør, vår egen lille avis, der vi kan konsentrere oss om våre egne saker som utkonkurrerer vårt minste felles multiplum.
Enkelte ser ut til å mene at det aller viktigste nå, er å fokusere på det nære og kjære kjempeproblem: Vi har en stein i skoen.
Denne steinen kan hete Acer og strømpriser, EØS, Espen Barth Eide, Trond Giske, Brexit, Mjøssykehus, smittevernregler eller rett og slett «jeg vil ikke spise kjøtt bare to ganger i uka».
Det er klart folk får mene hva de vil, og gi uttrykk for det i alle mulige og umulige sammenhenger.
Men for at vi alle samlet ikke skal sitte der med undrende fjes i september, og spørre oss selv «hva skjedde?», så må vi jobbe sammen med saker som samler oss.
Vi får ikke alt vi ønsker oss, uansett hvem vi stemmer på.
Erik Kristiansen
Men det er viktig at vi ikke får døra i trynet fordi vi ikke forsto at verden ikke er funnet opp av tusenkunstnere som har surret rundt sitt eget ego.
Samling i bånn går aldri av moten, og slettes ikke før høsten 2021.