JERNBANE: Viktige avklaringer for Hamars utvikling gikk tapt ved meklingsresultatet.
Gjeldende kommunedelplan for strandsonen ble vedtatt i 2003. Trase for framtidig dobbeltspor, planlagt for flere tog og høyere hastigheter, var lagt til bru over Hamar-bukta, over Skibladnerbrygga og langs Koigen.
Det utviklet seg etter hvert en sterk motstand i befolkningen mot at banen fortsatt skulle skille byen fra dens viktigste verdi, Mjøsa. Alternativer ble presentert og kampanjer iverksatt.
Fra juni 2012 var det tydelig at også et politisk flertall ønsket en annen løsning. Bane Nor ble pålagt å utrede alternativer.
24. juni 2020 vedtok Kommunestyret for andre gang en kommunedelplan for dobbeltspor gjennom Hamar, basert på trasealternativ ØST.
Svakt begrunnet
Det var kun en formalitet som gjensto før dette kunne bli et endelig vedtak som ville gitt en viktig avklaring for byens videre utvikling.
Innsigelsene var særdeles svakt begrunnet og Regjeringen hadde gitt tydelige signaler om å respektere lokaldemokratiet. De ville ha godkjent planen.
BN skjønte ved oppstart av tilleggsutredningen i 2017 at det ikke var mulig å hindre ØST gjennom nøytrale utredninger og korrekte framstillinger. Forhandlingssituasjonen og argumentasjonen etter kommunestyrets ØST-vedtak var av BN godt forberedt i forhold til sentrale støttespillere og lokale særinteresser.
Det er sterkt beklagelig at et politisk flertall rett før mål aksepterte å gi opp kampen for beste løsning for Hamar, for Innlandet, for de reisende og for miljøet.
Kjell H. Bjørklund, Gunnar Skjeset, Asbjørn Opaas
At trasevalget ikke ble avgjort har skapt usikkerhet og vil legge begrensninger for arealdisponering og byutvikling både i ØST og VEST.
Investeringen i arbeid og kapital siden 2003 er formidabel, uten at man har kommet videre. Meklingsresultatet er blitt forherliget, men faktum er at BN gjennom prosessen ikke har tilført Hamar noe av verdi, tvert imot!
Espern bru
Bygging av Espern bru, som spleiselag, og utbygging utenfor nåværende sporområde har lenge vært under planlegging, uavhengig av traseavklaring, og er ikke et resultat av «enighet i jernbanesaken».
Det hevdes også at det er gitt avklaringer som tilrettelegger for å utvikle Hamar-bukta, men hva skal legges til grunn? Dersom målene i det godkjente meklingsresultatet nås, særlig målet om videreføring av dobbeltsporet over Åkersvika til nåværende stasjon, vil det østlige trasealternativ definitivt være ute. Kommuneledelsens forsikringer om at ØST ikke er utelukket må forplikte reelt, og planer må tilpasses dette. Ved full gjennomføring, slik meklingsresultatet beskriver, vil også kulvertalternativet i Hamar-bukta utgå som mulig løsning.
Skal man følge gjeldende kommunedelplan fra 2003 (dobbeltspor på bru over Hamar-bukta) eller legge til grunn at framtidig dobbeltspor skal følge dagens trase i Strandgateparken?
Begge disse alternativer utelukker at Hamars utvikling kan baseres på utnyttelse og optimalisering av byens største aktivum; beliggenheten ved Mjøsa.
Hvilken plan skal Hamar nå legge til grunn for byutviklingen, som også tar hensyn til at dobbeltsporet en gang skal videreføres?
Tekst under illustrasjon:
Her vises gjeldende plan for dobbeltspor i sentrumsområdet. (ill.: Hamar kommune, 2003)