Deler av India er rammet av flom. Land i Afrika er hjemsøkt av langvarig tørke.
Krigen i Etiopia fortsetter, med en sivilbefolkning som utsettes for drap og vold, og der hjelpesendinger fra FN konfiskeres og ikke når fram til dem som er mest trengende.
I Glasgow står klimaforhandlingene i stampe, til tross for helt nødvendige tiltak for å begrense oppvarmingen av kloden.
At vi fortsetter å ta opp olje fra Nordsjøen og Barentshavet, er vel på sin plass når Australia ikke vil gi slipp på sin kullproduksjon! Da får det gå som det vil med kloden, så lenge som vi håver inn store penger.
På grensen mellom Polen og Hviterussland kjemper krigs- og klimaflyktninger en desperat kamp for å komme inn i Europa.
Men hva holder vi på med her i kongeriket? Joda. Vi bekymrer oss litt for den stadig økende Corona smitten, men venter i det lengste med å sette inn mottiltak som kunne virket.
Vi er urolige for jule- og nyttårsfeiringen. Den siste tar jo kommunen seg av med et storslagent fyrverkeri på Koigen. (for å feire gjenåpningen etter pandemien …..)
Men ikke minst er vi bekymret for julebordsesongen som kanskje blir avspist med mindre festivitas enn vanlig.
Og alt dette mens vi følger spent med på NRKs storsatsing Maskorama.
Verden er rar og urettferdig.