MAT: Det er på tide å se på dyrene i kjøttindustrien med nye øyne.
Mange nordmenn bryr seg om dyr, og stadig flere tar også konsekvensene av det ved sine matvalg.
En ny undersøkelse viser at åtte prosent av nordmenn har sluttet å spise dyr.
«Grisens dag» er en utmerket anledning til å ta det valget.
Før jul lanserte NOAH dokumentaren «Faktisk Lovlig» om norsk griseproduksjon.
Her intervjuer vi internasjonalt anerkjente veterinær- og etologiprofessorer om grisenes behov, og viser film fra norske grisefarmer, transport og slakterier hvor disse behovene på ingen måte blir respektert.
Følelser
Griser er svært sosiale dyr, som viser mange av de samme sosiale gledene som hunder – for eksempel lek og fysisk nærhet med hverandre.
De er nysgjerrige og utforskende, og logrer på halen når de er ivrige. Men de kan også drive sosialt spill og lure hverandre.
De leser andres ansiktsuttrykk, og gir uttrykk for egne følelsene via ansiktsuttrykk.
Det er ikke overraskende at griser har empati og evne til å oppfatte andre grisers følelser, gitt at de er komplekse flokkdyr.
En samlestudie om etologisk forskning på griser i «International Journal of Comparative Psychology» dokumenterer blant annet at griser har god hukommelse, løser ulike intelligenstester like bra som hunder og sjimpanser, at de har kognitiv empati, reagerer på hverandres følelser, har begrep om tid, viser iver over nye ting, lærer av hverandre og samarbeider.
Videre er de i stand til å forstå og skille mellom symbolske tegn, og kombinasjoner av slike tegn.
De har forventninger til fremtiden, og kan forberede seg og planlegge for fremtidige hendelser.
De kan innta perspektivet til andre griser og mennesker – inkludert å forstå hva den andre personen fokuserer på, ved å tolke retning av blikk. Griser kan også forstå betydningen av ulike menneskespesifikke handlinger, slik som å peke på noe.
De kan lære seg symbol-språk, har svært god langtidshukommelse, lærer av og samarbeider med andre flokkmedlemmer og kan bruke redskaper. En av hovedforfatterne bak studien, Lori Marino, neurologi-forsker ved Emory University, er med i NOAHs film.
Hun uttaler: “Vi har vist at griser viser samme kognitive kapasitet som for eksempel hunder, sjimpanser, elefanter, delfiner (…) Det er gode vitenskapelige grunner til å helt revurdere vårt forhold til dem.»
Produkter
En god anledning til å revurdere vårt forhold til griser og se på dem som individer istedenfor produkter, er «Grisens dag» 17. januar.
Tradisjonelt har denne dagen blitt brukt av kjøttbransjen for å reklamere for grisekjøtt.
Men St. Antonius, som dagen utspringer fra, hadde en gris som følgesvenn, og dermed er dagen langt mer passende for å begynne å se på grisene som de individene de faktisk er.
Stadig flere velger bort kjøtt. En undersøkelse fra Ipsos for Orkla viser at antall nordmenn som er vegetarianere eller veganere i 2020 var åtte prosent. Dette er en sterk økning fra året før.
Siri Martinsen, veterinær og leder i NOAH – for dyrs rettigheter
Men en undersøkelse fra Respons Analyse for NOAH i 2017, viste at allerede da uttalte 13 prosent at de nesten ikke spiste kjøtt, 23 prosent at de spiste lite kjøtt, og 30 prosent at de ville spise mer vegetarisk.
Motivasjonen er både respekt for dyr, klimatiltak og helse.
En rapport fra FNs Naturpanel som kom like før jul, illustrerer en annen grunn: For å redusere risikoen for nye pandemier må kjøttforbruket reduseres.
Ikke nytt
Dette er ikke ny informasjon, det er velkjent at industriell dyreproduksjon – spesielt grise- og fugleproduksjon – er en risikofaktor for nye pandemier. Med tanke på at St. Antonius også anses å være skytshelgen mot epidemier og dyresykdommer, er det vel verdt å bruke denne dagen til å tenke over risikoen vi løper ved å fortsette med industrielt husdyrhold.
Det er på tide å se på dyrene i kjøttindustrien med nye øyne. Det er ingen nødvendighet å spise kjøtt, tvert imot er det en nødvendighet for alles beste å drastisk redusere forbruket av kjøtt.
La en tanke gå til grisene 17. januar, og bli inspirert til et kjøttfritt år.