PANDEMI: Barnehagesektoren er i en særs utfordrende situasjon nå. Det er stort sykefravær og vi som er tillitsvalgte for Utdanningsforbundet i de ulike barnehagene i Hamar, er alvorlig bekymret for både utøvelsen av profesjonen vår, medarbeideres og vår egen helse.
I arbeidsmiljøloven §4-1 står det følgende:
Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd.
Det er mange ansatte i barnehager som nå opplever en hverdag med stor negativ innvirkning på både den fysiske og psykiske helsen!
Som barnehagepersonell er vi vant til å være mer utsatt for smitte av typiske barnesykdommer enn arbeidstakere i andre sektorer.
Går det virussykdom blant barna, blir også de voksne syke. Men etter noen år i yrket opparbeider man seg en viss immunitet for disse sykdommene.
Vi er også vant til å gå på jobb selv om egen form er redusert, og vi tar imot snørrete og hostende barn med åpne armer. Er allmenntilstanden god og kroppstemperaturen normal kan de møte i barnehagen.
Merarbeid
Som følge av Covid-19, gikk vi i mars 2020 fra normal drift til full nedstengning i løpet av få timer.
Ingen visste hvor lenge det skulle vare, men vi gikk inn i den nye hverdagen med godt mot og utførte alle oppgaver vi ble pålagt, samtidig som vi beroliget bekymrede foreldre.
Etter gjenåpningen i slutten av april 2020, har vi vekslet mellom gult og rødt trafikklys, nedstengning og isolasjon.
Vi har drevet smittesporing, opplysningsarbeid og vasket og spritet både leker, oss selv og barna. Innimellom dette har vi prøvd å drive en pedagogisk virksomhet der barn kan oppleve både lek, læring, mestring og glede.
På rødt nivå, med små kohorter, kortere åpningstid og, ikke minst, full bemanning hele dagen, opplevde mange gode dager i barnehagen.
Vi fikk tid til å se hvert enkelt barn og all tid gikk med til å skape gode øyeblikk med barna.
Men vi savnet fellesskapet på tvers av gruppene, så gleden var stor da vi denne høsten kunne starte opp på grønt nivå.
Barna fikk leke med venner på andre avdelinger både inne og ute og vi kunne arrangere både foreldremøte og sosiale treffpunkt for barnehagens familier.
Samtidig fikk vi oppleve bieffekten av to år med strengt smittevern; immunforsvaret var kraftig svekket. Barna nøs og hostet, de fikk feber og kastet opp.
Å vurdere fargen og mengden på barns snørr er blitt dagligdags, når er de egentlig for syke til å møte i barnehagen? Ansatte ble også syke, med samme symptomer som barna. Heldigvis hadde vi hurtigtester, så ved negativ test var det rett tilbake på jobb! Hvis vi har vært heldige, har det vært noen syke barn samtidig med syke ansatte, så vi har kommet oss gjennom dagen på en grei måte. Og vi har kunnet hjelpe hverandre på tvers av grupper.
Økende smitte i barnehagesektoren
Dette var før omikron-varianten dukket opp.
Nå stiger smitten, og særlig blant barn og unge. Nye tiltak er innført og barnehager og skoler satt på gult nivå.
Dette betyr at vi ikke kan samarbeide like mye med de andre avdelingene i barnehagen.
Allerede før reglene om gult nivå trådde i kraft, var regionens skoleelever sendt hjem til hjemmeskole frem til jul.
På den måten kan man kanskje unngå isolasjon og smitte i jula, og alle elevene får samme undervisningsopplegg.
Som forelder til skolebarn oppleves dette trygt og fornuftig, men som ansatt i barnehage dukker det opp stadig mye spørsmål: Hva med oss? Vi er sammen med barna flere timer i løpet av dagen og har mindre mulighet til å holde avstand.
Vi har daglig kontakt med snørr, spytt og avføring, og det eneste vi har av smittevernutstyr er håndsprit og hansker.
Tidligere i pandemien, har også karantene vært en effektiv måte å stoppe smitten.
Ved tilfeller av korona i barnehagen, måtte både voksne og barn i minst sju dagers karantene med test ved både start og slutt.
I dag er det kun en anbefaling at barna tester seg, de kan uansett møte opp i barnehagen så lenge de ikke har symptomer.
Da det ble satt spørsmålstegn ved hvem som skal ta imot barna mens de ansatte er i karantene, kom FHI med følgende forslag: Karanteneunntak for ansatte i barnehager!
Dette må være verdens beste oppskrift på å spre smitten mest mulig? Vi vet at barn ikke alltid får symptomer ved koronasmitte og vi vet at de kan spre smitte, både til hverandre og til voksne.
Fullvaksinerte, friske voksne vil sannsynligvis ikke bli så veldig syke, men hva med de som er i risikogruppen? De finnes også i barnehager og, ikke minst, de finnes blant våre familiemedlemmer.
Karantenebestemmelser, eller mangel på sådanne
Et avsnitt i karantenebestemmelsene omhandler «husstandsmedlemmer og tilsvarende nære».
I reglene står det om tilsvarende nære: «…er så nære at de kan sammenlignes med dem du bor med. Dette kan for eksempel være kjærester, bestevenner eller overnattingsbesøk.»
Til dere som har laget disse reglene: Har dere noen gang vært i en barnehage?! Vi er som en husstand!
Men denne husstanden består av 3-4 voksne og 9-18 barn!
Vi er sammen 7-8 timer i døgnet, vi spiser sammen, leker sammen, vi trøster, klemmer, tørker snørr og tårer, skifter bleier og hjelper ved dobesøk.
De minste barna spiser på de samme lekene og smaker gjerne på hverandres mat, selv om det står i smittevernreglementet at det ikke er lov.
Ansatte har minst like stor sjanse for å bli smittet på jobb som hjemme.
Forskjellen er at ved smitte i hjemmet, må vi holde oss i karantene en ukes tid, mens med smitte i barnehagen kan vi komme på jobb etter et par dager, og i verste fall spre smitten enda mer.
Ansatte i risikogrupper, er redde for selv å bli syke.
De med nær familie i risikogruppe er redde for å ta med smitte hjem til dem.
Alle er vi bekymret for å ikke få tilbringe tid med slekt og familie i julen.
Vi er utslitt, både fysisk og psykisk. Vi er lei av å ikke bli tatt på alvor!
En rask kikk i kommentarfeltene under saker som omhandler smittevern, karantene og barnehager, viser at dette er situasjonen over hele landet. Mange vurderer å finne seg et annet yrke, noen har allerede sagt opp, mange er helt eller delvis sykemeldt.
De sårbare
Myndighetene har gjennom hele pandemien hatt stort søkelys på de sårbare barna.
Vi vet at noen barn dessverre har det bedre i barnehagen enn hjemme og noen trenger barnehagen til å støtte en forsinket språklig og sosial utvikling.
Men hvordan har disse barna det egentlig i barnehagen om dagen? Med slitne, overarbeidede ansatte, lite støtteressurser og lav bemanning blir barnehagen en oppbevaringsplass, mer enn en pedagogisk arena.
Vi driver med brannslokking i de situasjonene som krever det mest, og har konstant dårlig samvittighet for de barna vi ikke får fulgt opp så tett som de har behov for.
Disse såkalte sårbare barna trenger høyere bemanning, egne ressurser og flere spesialpedagoger gjennom hele året, men de trenger ikke en oppbevaringsplass i førjulstiden og romjula, når vi vet at dette kan føre til at mange havner i isolasjon og karantene i juledagene.
Etter snart to år med ulike tiltak, stort arbeidspress og mye sykdom har mange nådd en grense for hvor mye «dugnad» vi orker!
Det toppet seg denne uken, da regjeringen innførte det nye begrepet «fritidskarantene».
Dette vil i praksis si, at får vi smitte inn i barnehagen nå, kan vi ikke feire jul med barnebarn, nieser eller nevøer, men vi kan dra på jobb i romjula for å passe barna som kommer i barnehagen mens foreldrene deres har fri hjemme!
Vi avslutter med en oppfordring til kriseledelsen i Hamar Kommune: vær så snill å steng barnehagene i romjula, for de som ikke har samfunnskritiske jobber.
Vi trenger alle å få feire jul med våre nære og kjære, så skal vi brette opp ermene og fortsette arbeidet i 2022!
De tillitsvalgte i barneagene