En gammel kollega mente at det alltid går to demonstrasjonstog i Norge. Det ene fylt opp av demonstranter som vil ha mer ytelser fra det offentlige. Det andre fylt opp av folk som vil ha lavere skatter og avgifter. Og det er alltid de samme menneskene i begge togene.
Dette forundrer meg.
Denne historien renner meg i hu når jeg leser de siste tiders mange innlegg i avisene angående eldre
og deres forhold til den tekniske utvikling, kunnskaper på IT – feltet, og ikke minst kunnskaper og
ferdigheter i relasjon til bilkjøring og kontroll av eldres kjøreferdighet.
Det er utallige innlegg om hvor vanskelig det er for de eldre å følge med på alle tekniske og
elektroniske løsninger for informasjon til og fra offentlige myndigheter, banker, forsikringsselskaper
også videre.
Utallige innlegg
Det samme med betalingsordninger til og fra de samme.
Bussbilletter skal det være svært vanskelig for eldre å skaffe seg dersom kontantbetalingen hos sjåføren blir borte. I det hele tatt ser det ut som om den moderne tekniske og IT – messige utvikling setter de eldre som gruppe i stor grad
utenfor normal samfunnsdeltagelse.
Det synes som dette er en følge av en alminnelig aldringsprosess, da disse innleggene sjeldent eller aldri har pekt på andre årsaker.
Det er utallige innlegg om hvor nedverdigende det er for eldre at deres kjørekompetanse i bil av
noen (tidligere også av offentlige myndigheter, før siste regelendringer) ønskes kontrollert, på grunn av
endrete forhold på flere felter med økende alder.
Herunder senket reaksjonsevne, redusert fysisk yteevne, synsreduksjon og mulig kognitiv svekkelse. Alle disse forhold er, mer eller mindre, en funksjon av øket alder.
For meg har det lenge vært pussig å se at innleggene har vært skrevet i stor grad av de samme
Ole Fredrik Vego, Hamar
grupperinger eller personer. Det er vanskelig for meg å ikke se at det er litt motsetninger her.
Derav tanken på de to demonstrasjonstogene.
Dette forundrer meg.
Gjennom et langt yrkesaktivt liv å ha vært i kontakt med nettopp disse problemene, først og fremst
eldre og bilkjøring, har jeg kommet til at det er god grunn til å følge opp eldres kompetanse til
nettopp noe så viktig som å begi seg ut på landeveien i et prinsipielt farlig redskap.
Jeg har aldri vært tilhenger av den gamle ordningen med en helseattest fra lege, da dette ikke er noen som helst
kontroll av kjøreferdighet.
Etter min mening burde en slik kontroll primært vært en enkel, obligatorisk kjøretest, der en kjørefaglig kompetent person fra Biltilsynet vurderer den eldres kjøreferdighet. Ved tvil om den medisinske tilstanden, burde denne person kunne henvise «kandidaten» til ytterligere vurdering av medisinsk art.
Jeg mener med dette ingen form for en komplett førerprøve, men enkel vurdering i det alminnelige trafikkbildet.
Jeg har sett ordet «idiottest» brukt om ett enkeltelement i legenes vurdering av den eldre bilføreren.
Det kan se ut som forfattere av flere innlegg ikke har skjønt at det IKKE dreier seg om en evnetest,
men er en vurdering av reaksjonsevne.
Dersom man skjønner hvordan testen utføres er det selvsagt et nødvendig element, men det vesentlige poenget er faktisk hvor raskt den utføres. Det sier noe viktig om reaksjonsevne, og er den svekket i for stor grad (= ikke klarer testen på maksimalt tillatt tid) er det sannsynlig at vedkommende har for dårlig reaksjonsevne til å klare de raske forandringer som skjer i dagens normale trafikkbilde.
Jeg har også hørt klager på at situasjonen der denne testingen skjer (på legens kontor) er så stressende at det velter flere av pinnen. Er det noe her i verden som krever rask reaksjon i stressituasjoner, er det nettopp å oppfatte uventede situasjonsendringer i trafikken.
Nettopp av grunner anført ovenfor er en slik test ganske viktig.
Populistiske, stemmefiskende utspill fra diverse politikere, har nå ført til at enhver obligatorisk
kontroll med eldres kjøreferdighet er borte.
Dette forundrer meg også.