STRØMMEN: Når strømprisene stiger kaller kraftdirektørene dette for økt verdiskapning.
Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland hadde forberedt den nye energiloven i 1990.
Forslaget gikk ut på at kraftbransjen skulle organiseres i 20 fylkeskommunale kraftverk.
De skulle eies og drives etter selvkostprinsippet. Produksjon og distribusjon skulle betraktes og opereres som nasjonal infrastruktur.
Høyre vant valget i 1989 og Jan P. Syse dannet regjering. Denne regjeringen endret lovforslaget og liberaliserte kraftmarkedet. Strøm ble nå definert til å være en kommersiell vare på linje med matvarer, biler og sydenturer.
Nyliberalister
Energiloven ble aldri endret tilbake til det opprinnelige forslaget.
Årsaken var nok at arbeiderpartiet ble betydelig influert av ny-liberalistiske strømninger i 1980 årene.
Kraftbransjen har siden blitt en av de mest direktørstyrte bransjer vi har, med reelt sett lite demokratisk kontroll.
Med mål om å «tjene mest mulig penger» ble ingeniørene raskt byttet ut med økonomer.
Kraftbransjedirektørene har etterhvert blitt lønnsledende. Kraftverkene er uten eierstyring(staten, fylkeskommunen, kommunen), eierne har mer eller mindre abdisert, de er mest opptatt av stort utbytte.
Direktørene og eierne ,-90 prosent offentlige etater-, vil ha størst mulig fortjeneste og det blir forbrukere og kraftkrevende industri som blir skadelidende.
Ga fra seg styringen
I mars 2018 tok stortinget et stort skritt av å gi fra seg styringen av energipolitikken til EU, de vedtok energipakke 3.
Med fri flyt mellom ulike markeder, stiger norsk pris på kraft til EU sine priser.
Vi eksporterer kraft og importerer høyere priser.
Skal Norge opprettholde den særnorske konkurransefordelen med lave strømpriser, må vi ha full nasjonal styring av energipolitikken.
En ny energipakke 4 som skal behandles i stortinget snart, vil svekke muligheten for for nasjonal styring av energipolitikken.
Økt verdiskapning
Når strømprisene stiger kaller kraftdirektørene dette for økt verdiskapning.
Når prisene stiger rammes all industri og offentlig sektor.
Konkurransekraften i alt næringsliv svekkes og det offentlige får høyere utgifter til energi.
Det betyr redusert lønnsevne i privat og offentlig sektor. Energipolitikken treffer deg hjemme og på jobb, økte energipriser kan føre til at bedrifter blir lagt ned.
Vi har cirka 40.000, «førti-tusen «arbeidsplasser i kraftkrevende industri vi må ta vare på.
Våre politikere må styre energipolitikken, -dette kan ikke bare overlates til kraftbransjen.
Det er nødvendig å ta kontroll over energipolitikken gjennom vårt forhold til EU sin energi-union. Med nasjonal styring vil vi bestemme strømprisnivået i Norge sett i sammenligning med andre land.
Det er nødvendig å se på hva som gir best resultat for landet samlet, ikke hva som tjener kraftbransjen isolert sett.
Vi har cirka 40.000, «førti-tusen «arbeidsplasser i kraftkrevende industri vi må ta vare på.
Rolf Elvenes, Ottestad