I Klassekampen fredag 12.februar har professor Anne Sverdrup-Thygeson en tankevekkende kronikk om betydningen av vår skognatur.
Hun skriver at det i løpet av de siste 75 årene er nesten to tredeler av norsk skog blitt flatehogd og omgjort til produksjonslandskaper for tømmer. Resten er naturskog eller gammelskog og huser 85 prosent av skogens utrydningstruede arter.
Trær fanger CO2 og gamle trær fanger mye mer enn unge trær. Trærne vokser ved å bygge karbonet inn i stamme, røtter og blader.
For å få til denne veksten samarbeider trærne med ulike sopper. Soppene får karbon fra treet, mens treet får næring og vann fra jorda ved hjelp av soppene.
Disse sopprotsoppene bygger karbonet i nye sopptråder nede i jorda. Skog som får stå og bli gammel, akkumulerer mer og mer karbon i bakken. Dette karbonlageret er enormt, mer enn i regnskogen.
Skognæringen ønsker å drive hogst i disse naturskogene. Når skogeierne flatehogger en slik skog, vil enorme lagre av karbon frigjøres til atmosfæren.
Cirka 80 prosent av det som hogges, går til kortlivede produkter som papir, biokjemiske produkter og bioenergi.
Dessuten dør rotsoppene når skogen blir flatehogd og råtesoppene får overtaket. Dermed frigjøres karbonet som var bunnet i rotsoppene i jorda.
For å nå klimamålene må vi la mye mer av naturskogene stå mer eller mindre urørt.
I tillegg må den andre skogen drives på en mer bærekraftig måte. Skogeiere sitter med et enormt ansvar når de har fått i oppgave å forvalte våre skoger, vår felles naturarv.
Hvordan skogene drives, er så uendelig viktig både med hensyn til klima, bevaring av arter og trivsel. Allemannsretten gjør at alle har rett til å ferdes i skogene våre og da er det viktig at det er mulig å ferdes der.
Flatehogst, grøfting og markberedening er ikke en bærekraftig måte å drive skogsdrift på og ødelegger dessuten for frakommeligheten.
Skogene våres kan ikke bare være en økonomisk bærebjelke for skogeierne. De er for viktig for klima og for livet på jorda.