I HA 9. januar har Vegard Andersen et aktuelt debattinnlegg om problemene med snøfall som påvirker strømforsyningen og Stange Energi’s ansvar og økonomi.
Uten at jeg er kjent med den aktuelle linjen og hvordan linjerydding er utført, vil jeg gjerne føye til noen generelle forhold om linjer i det høyspente fordelingsnettet.
Selv med vel utført linjerydding vil det alltid være problemer med at trær som befinner seg utenfor linjegaten kan nå høyspentlinjen ved snø- og vindfall.
Hvis dette skal unngås må traseen ryddes i langt større bredde, noe som er samfunnsøkonomisk urealistisk. Nå bygges nye høyspente fordelingslinjer med en teknikk som reduserer problemet vesentlig. De er isolerte og fører vanligvis ikke til strømstans hvis trær faller på.
Etter at snøfall eller vind har avtatt, kan linjen befares og trærne felles uten at strømmen blir borte. Denne teknikken ble tatt i bruk allerede tidlig på 1980 tallet og har ført til betydelig reduksjon i strømstanser der linjene er ombygd på denne måten. Linjer som er spesielt utsatt for trefall bør ombygges først.
Stange Energi ligger langt foran mange og større nettleverandører ved at de har spesialisert seg på en teknikk AUS (arbeid under spenning) som medfører betydelig færre og kortere strømstanser ved vedlikehold av høyspentlinjer.
Vegard Andersen har et godt poeng med at overskuddene i nettselskapet bør benyttes til å forbedre linjenettet, det er jo penger som abonnentene har innbetalt.
For øvrig er jo Stange Energi i den heldige situasjon at de har styring i eget hus og ikke blir overkjørt av store pengemaskiner som har som første bud å tjene penger som brukes til andre formål.