SYKEHUS: Det er noen ganger jeg virkelig undres på avgjørelser.
Nå trodde jeg at ordførernes kamp om arbeidsplassene endelig var over.
Vi har Einar som aldri gir seg for flertallet.
Jeg er også av en av de som kjemper til «the bitter end», så jeg forstår Einar. Han tenker bare arbeidsplasser.
Jeg tenker på mitt.
Jeg har vært så mye på sykehus, at jeg må berømme Leif Østmo som har prøvd å vri arbeidsplassdebatten over på hva som er best for oss, hvis vi blir syke.
Så lenge vi er friske, så ønsker vi et tilbud rett utenfor vår egen trapp, men den dagen vi blir syke, da vil vi på det beste sykehuset.
Reiser gladelig til Oslo
Jeg reiser gladelig til Oslo for å komme på et sykehus hvor de har store avdelinger som bare behandler den lidelsen jeg eventuelt har/får.
Der flere hoder settes i sammen, da tenkes flere tanker, og nye og enklere måter kan bli resultatet av mange glupe tanker.
Der mange kloke tanker tenkes på flere områder under samme tak, blir det ofte gode resultater.
Så tilbake til muldvarpen min. Dagens muldvarper ligner på lobbyister. Det er ofte større virksomheter som ansetter folk til å påvirke politiske beslutningstakere. (Jfr. store norske leksikon).
«Ordet lobbyist har blitt et negativt ord, så nå kalles de kommunikasjonsrådgivere. De lever en tilbaketrukket rolle som tilretteleggere for påvirkning. Oppgaven er å påvirke politiske beslutningstakere». Da selvsagt som et godt betalt oppdrag.
Hvem betalte?
Når vi ser at Mjøssykehuset ble flyttet fra Mjøsbrua til Brumunddal av en urbaniseringsekspert som fikk betalt 2,7 millioner kroner for jobben.
Hva er plutselig den avgjørelsen bygd på? Hvem betalte det beløpet og hvorfor?
Når jeg tenker videre, så kommer ordet korrupsjon inn i mine tanker. Jeg sier ikke at det har foregått korrupsjon i denne sammenhengen, men hva er korrupsjon?
Jeg er nøye med å IKKE beskylde noen for korrupsjon, men hvor går grensen når personer/firmaer, som har en urbaniseringsekspert i sitt etablissement, som plutselig har fått det «hele og fulle vettet» og går imot nesten alle folkevalgte innenfor et gitt område.
Da finner jeg Google nok en gang. (Jfr. Wikipedia). Sitat. «Politisk korrupsjon er en manipulering av regler og vedtatt politikk i institusjon eller bedrift, slik at vedkommende får personlig gevinst. Både de som gir eller mottar en slik fordel eller belønning, er korrupt. De som lar seg korrumpere, kan være både toppledere, mellomledere, tillitsvalgte, politikere, kunder, leverandører, konsulenter, LOBBYISTER med flere».
Sitat slutt.
Hvem har påvirket?
Så tenker jeg. Hvem i all verden har påvirket en politisk enighet (ser bort fra Einar) om plassering av Mjøssykehuset ved Mjøsbrua, som nå plutselig blir flyttet nærmere Hamar, nemlig til Brumunddal med E6 med 110 km som nærmeste nabo?
Hvorfor har noen betalt 2,7 mill for å få flyttet sykehuset 17 km lenger sør?
Arne Skarseth
Til og med da klager Hamar for lang vei til sykehuset. De får da hele 13 km med firefelts vei til sykehuset. I andre enden av Innlandet sitter folk på Lesja med over 250 km til sitt nåværende sykehus.
Penger/kapital styrer samfunnet våre.
Jeg har opplevd grensen til korrupsjon innen min yrkesskadesak med NAV og forsikringsselskap.
Når slike saker skal avgjøres ønskes det med bruk av spesialisterklæringer. Disse blir blant annet skrevet av ortopeder, avdankende leger og godt betalte spesialister.
Hva er drivkraften for en del av disse tilbyderne? Det er penger/kapital. Dersom disse skriver i disfavør til oppdragsgiver, så får de ikke flere oppdrag.
Når de skriver spesialisterklæringer så vet de hva oppdragsgiver ønsker å få i retur. Jeg har undret meg på om dette er innenfor område, korrupsjon.
Urbaniseringen
Så tilbake til urbaniseringseksperten i Cowi.
Det er neppe ordfører og rådmann som ønsker å flytte sykehuset fra den fine beliggenheten i Moskogen til Brumunddal.
Da går de glipp av salg av tomter til muligheter for økende handel og industri med økte skatteinnganger i Brumunddal. Moskogen kan ikke brukes til annet enn til sykehuset. Når slike flytteprosesser dukker opp, så er det noen med økonomiske interesse som står bak.
Er det et slik samfunn vi ønsker oss. Der noen med kapital, og muligens skjulte agendaer, styrer samfunnet?
Dersom vi fortsetter denne kampen om arbeidsplassene, så står vi i fare for å miste hele storsykehuset. Plutselig må vi reise til Oslo for å få behandling på et storsykehus.
Dette gir grobunn for private til å starte opp, og vi må begynne å betale selv, om vi ønsker behandling på trappa.
Dette er noen tanker jeg undres på om dagen. Kanskje har jeg fulgt med for lite i timen, som gjør at jeg sitter igjen med disse tankene.
Jeg tenker særlig på de med rus og psykiske lidelser som tilbringer flere døgn på institusjonen.
Tenk å fint det kan bli med en fin park med strandlinje mot Mjøsa i forhold til E6 og støyen fra biler i 110 km på et industriområde i Brumunddal.