SYKEHUS: Staten har, som kjent, utarbeidet egne retningslinjer for etablering av større institusjoner og arbeidsplasser. Kriteriene ble formulert for noen år siden, og miljøaspektene har samlet sett fått ennå større tyngde i ettertid.
Jeg tror mange vil bli overrasket over hvilke kriterier som regjeringen kommer til å vektlegge når det skal svis av noen milliarder kroner på sykehus i Innlandet.
Som et godt eksempel på ny kunnskap kan jeg nevne at en studie i forkant av siste NTP viser at bygging av 12.500 arbeidsplasser i Bjørvika, i stedet for fordelt proporsjonalt lik dagens arbeidsplasser i Oslo, sparer byen for 7.300 bilturer (tilsvarer en besparelse på 104.000 kjtkm med bil per døgn som gir 12 tonn mindre CO2-utslipp, 20 kg mindre NOx og sju kg mindre NO2, samt energibesparelser på 18 MWt per døgn).
Dagens byplanlegging
Utviklingen av smarte, kompakte byer med strategisk plasserte bo- og arbeidsplassarealer/-soner går sin gang verden over, og gjelder i høyeste grad også for små og mellomstore byer.
Urbanisering innover kombinert med utvikling av bevisste grønne byområder innad, samt moderne landskapspleie i byenes randsoner er viktige suksesskriterier.
Samspillet by og vann vektes også stadig mer, og nettopp her er noen byer velsignet med naturgitte fortrinn.
For den enkelte by handler det først og fremst om å utnytte potensialene best mulig.
Dagens bevisste unge mennesker tar utfordringene med hensyn til miljø- og ressursaspektene i tilværelsen som selvfølgeligheter, og som rene nødvendigheter å respektere for gode liv på denne kloden framover.
Fortroppene velger nå ut disse temaene som kampsaker verden over.
De konkrete bevegelsene og aksjonene inntar svært forskjellige organiserings- og uttrykksformer, men fellesnevneren er entydig.
For de voksne?/gamle menn, vi som tilriver oss altfor stor (spalte)plass i diskusjonene om all verdens mulige framtidstema, synes bevisstheten mer diffus med hensyn til hva som er de viktigste premissene for samfunnsutviklingen.
Tilbakeskuende, kontraproduktive gamle stridstema er viktigere for mange enn forskningsbasert ny kunnskap.
I tillegg ser vi at antatte «samfunnstopper», både politikere og administrative ledere, abdiserer som relevante premissleverandører i beslutningsprosessene.
Innlandet
Her i Innlandet viser alle attraktivitetsstudier at Hamar kommer best ut. Rangeringene ender som oftest opp slik:
1. Hamar
2. Lillehammer
3. Gjøvik
Hamars samlede attraksjonskraft blir stadig sterkere sett i forhold til de øvrige byene i Innlandet, og rykker videre ifra, slik det fremgår av alle nøytrale studier og rapporter. Selvfølgelig er det mulig å være uenig, og bruke mye energi på å «motbevise» fakta. Nettopp her velger mange voksne?/gamle menn å gå inn med all sin restenergi.
Det synes åpenbart svært irriterende og provoserende på mange at Hamar får fortjent honnør og oppmerksomhet bare for å følge såpass godt med i timen.
Erik Alfstad
Hamar fikk Statens bymiljøpris i 2013. Nå i 2021 er Hamar igjen en av tre finalister i statens Attraktiv by-pris.
Alle priskriteriene handler om bærekraftig byutvikling.
I tillegg er Hamar plukket ut som en av 13 bykommuner som skal dele erfaringer om hvordan møte klimautfordringene på kommunalt nivå.
Nettverkets arbeid skal bidra til å styrke det nasjonale klimatilpasningsarbeidet. Hamar er i front i forhold til framtidens sentrale utfordringer vedrørende god samfunnsplanlegging.
Sykehussakens høringsrunde
Høringsuttalelsene i sykehussaken i Innlandet følger samlet sett særdeles forutsigbare mønstre.
Det faktum at noen av de antatt tyngste aktørene, fylkesadministrasjon og fylkespolitikere inkludert, har diskvalifisert seg selv som relevante premissleverandører, legger landskapet vidåpent for at regjeringen tar sine valg på et fritt grunnlag.
Her vil ny forskningsbasert kunnskap og relevante kriterier som nevnt ovenfor, spille en avgjørende rolle.
Trolig til stor overraskelse for mange i Innlandet.
Etterord
Som oppdragskonsulent i statsforvaltningen har undertegnede deltatt i bearbeiding av et par høringsrunder, nok til å ha sett deler av den faglige og politiske dynamikken.
Før valget til høsten trenger Venstre sårt et par seire innad i regjeringen.
Selve kolombiegget i Innlandet, «Vikingskipet sykehus og stasjon» er trolig vurdert som en overmoden frukt regionalt og sentralt i Venstre.
For Høyre og Høye er det neppe et altfor kostbart «offer».
Kunnskapen om at storkapitalen står i kø for å plassere milliarder nettopp i dette samferdsels- og byutviklingsprosjektet styrker også en slik beslutning.
Samme investeringslyst og risikovillighet ses ikke i andre deler av Innlandet.
Moelv, desperasjonens kompromiss, blir vurdert som for risikabelt av de fleste.
Planleggingsvinduet står fortsatt åpent i noen år, og svenskekongens motto kan lett omskrives til «For Innlandet – i tiden», gitt et faglig godt fundert sykehusvedtak. Og det kommer.