SYKEHUS: Endelig har vi kommet på «oppløpssiden» der konklusjonene skal trekkes, når det gjelder ny sykehusstruktur i Innlandet.
Det er to konkrete forhold som nå endelig blir avklart – det ene og mest prinsipielle har egentlig allerede blitt bestemt.
I foretaksmøtet den 8. mars 2019 konkluderte statsråd Høie med følgende: «Foretaksmøtet godkjenner at Helse Sør-Øst kan endre framtidig sykehusstruktur i Sykehuset Innlandet i tråd med sitt framtidige målbilde.
Dette innebærer en samling av spesialiserte funksjoner innen somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i et nytt akuttsykehus, Mjøssykehuset..»
50 til 100 år
Dette er for Innlandet og for alle de som i de neste kanskje 50 – 100 år skal få den beste behandlingen som er å få når de trenger å oppsøke spesialist-helsetjenesten, et utrolig viktig vedtak.
Dette har i alle år som undertegnede har deltatt i debatten, dvs siden 2006, alltid vært brukerorganisasjonenes ønske og uttalte målsetting.
De som virkelig trenger spesialistbehandling, vil ha samlet spesialistfunksjonene på ett sted, i én sykehuskropp der du kan få den behandling du trenger, uten å måtte sendes som pakkepost «rundt Mjøsa».
Jeg tror ikke det er mulig å overdrive betydningen av dette for Innlandet. Og vi kombinerer dette med å bygge ut lokalmedisinske sentre – det vil si vi «sentraliserer det vi må og desentraliserer det vi kan.»
Jeg er svært glad for og tilfreds med at Innlandet Arbeiderparti så entydig og klart har støttet opp om dette målbildet.
Første prioritet
Prioritet 1 må være at vi endelig får en ny sykehusstruktur i Innlandet.
Det er beskrevet i et utall utredninger og dokumenter at skal vi innenfor realistiske økonomiske rammer også i Innlandet henge med i den medisinsk-teknologiske utvikling, vinne konkurransen om å tiltrekke oss kompetanse og ressurser i form av fagfolk som etablerer store nok fagmiljøer i framtida, ja, så kan vi ikke fortsette med en oppsplittet struktur. Dette er det prinsipielt viktigste, nemlig samling.
Og så er det styret i Sykehus Innlandet og styret i Helse Sør-Øst og i siste instans statsråden selv, som bestemmer hvordan selve strukturen skal se ut – det vil si hvor skal Mjøssykehuset, akuttsykehuset og det elektive sykehuset plasseres.
I den styringsmodellen vi har, er det hos statsråden ansvaret ligger og den endelige beslutning fattes.
Vi kan ikke la uenighet om lokalisering overskygge det aller viktigste: At vi også i Innlandet er avhengig av å «sentralisere det vi må, og desentralisere det vi kan.»
Nils A. Røhne
Hvis vi ikke gjør det, så er det uomtvistelig at i Innlandet vil pasientene og brukerne stå igjen som de store taperne. Det er dette som er den prinsipielle kjernen i saken.
Partiet som ikke vil endre noe
På bakgrunn av dette så er det forstemmende, ja, mer enn det, det er alvorlig når «partiet som ikke vil endre noe», Senterpartiet, igjen tror at alt kan fortsette som før.
I Østlendingen den 12. desember 2020 kan vi lese at Trygve Slagsvold Vedums fylkesparti, Hedmark SP, ikke vil «godta at tre sykehus i Hedmark (Sanderud, Hamar og Elverum) legges ned».
Dette er det samme som å si at en etter tiår med diskusjoner, mot brukernes oppfatning, vil at strukturen skal være som den alltid har vært i sykehus-Hedmark/Innlandet.
Det er kanskje taktisk klokt i de overveielser en gjør seg i et valgår, og her er nok Senterpartiet i fremste rekke, men det er ødeleggende for de tilbud og den behandling også vi i Innlandet burde forvente i framtida.
Derfor: Nå må vi holde fast på det viktigste: Samling av spesialisthelsetjenesten.
Og så får vi argumentere for den strukturen vi mener er best, overfor den som tar beslutningen til slutt, statsråden!