PANDEMI: Enkelte medieoppslag gir inntrykk av at vi hadde sluppet korona-tiltakene denne vinteren dersom vi bare hadde hatt en høyere intensivkapasitet.
Så enkelt er det dessverre ikke.
La meg først slå fast: Kapasiteten i intensivavdelingene er på vei opp, og vi skal fortsette å øke kapasiteten. Men bildet er mer nyansert.
Tiltakene vi har satt inn for å bevare kontrollen på pandemien, handler om kapasiteten i hele helsetjenesten, både i sykehusene og kommunene våre.
I Norge har vi rigget oss bedre enn i mange andre land.
Både fastlegene og alle fagfolka som tester, smittesporer og vaksinerer gjør en kjempejobb.
På sykehjem og i omsorgsboliger får mange nødvendig behandling og omsorg, slik at de unngår sykehusinnleggelse og å bli sendt til intensivavdelingene. Dette snakkes sjeldent om.
Unngå alvorlig syke
Det er viktig at kommunene fortsetter dette viktige arbeidet.
Vi ønsker å unngå at intensivavdelingene fylles med alvorlig syke pasienter.
Dersom mange blir alvorlig syke, vil også flere dø til tross for intensivbehandling.
Sykehusene har lagt planer for at de innenfor en veldig kort tidsperiode kan skalere opp til 1.200 intensivplasser.
Men kvaliteten på behandlingen vil da være dårligere enn i dag. I tillegg vil vi ikke klare å tilby behandling til andre pasientgrupper. Allerede i dag må altfor mange behandlinger utsettes fordi presset på sykehusene er for høyt.
Ingen land kan bygge opp en så høy intensivkapasitet at man unngår å sette inn andre tiltak.
Det ser vi blant annet fra andre europeiske land som har en høyere intensivkapasitet enn oss.
Når smitten først sprer seg, blir det i løpet av kort tid så mange syke at helsetjenesten ikke makter å gi alle behandlingen de trenger, selv om intensivkapasiteten er høy.
Svært rask smittespredning vil kunne overbelaste enhver helsetjeneste, derfor er smitteverntiltak nødvendig nå. Det gir oss kontroll før vi kommer til punktet der tjenesten ikke klarer å gi alle nødvendig helsehjelp.
Er i gang
Innen vi har kommet dit at vi har benyttet hele intensivkapasiteten, vil smitten være såpass høy i befolkningen ellers at det går utover andre viktige tjenester.
Det gjelder alt fra barnehage og skole, til åpne butikker og restauranter, søppelhenting, og rørleggere og elektrikere som gir oss vann i kranen og strøm i husene.
Jeg gjentar: Vi er i gang med å øke intensivkapasiteten og utdanne flere fagfolk på dette feltet. Det gjør vi for å være bedre rustet for kriser, og fordi arbeidsbelastningen er veldig stor for fagfolka våre som jobber på intensivavdelingene, også i en normalsituasjon.
Derfor har vi økt sykehusbudsjettene med 700 millioner kroner mer enn forrige regjerings budsjett, og vi skal bidra med mer.
Helseregionene fikk for et år siden i oppdrag å opprette minst 100 nye utdanningsstillinger for intensivsykepleiere.
De har gjort mer enn det.
Totalt er 131 intensivsykepleiere i gang med utdanningen, og har praksis i sykehusene våre.
Helse Sør-Øst – som fra før har 130 intensivsykepleiere i utdanningsstillinger– har nå 68 nye sykepleiere under spesialisering i intensivsykepleie! Vi fortsetter denne styrkingen.
Hele helse- og omsorgssektoren trenger flere ansatte. I midten av desember varslet vi 500 nye studieplasser for sykepleiere. Det tilsvarer en økning på 10 prosent.
Plassene skal fordeles over hele landet. Dette er en viktig start. Vi har også sagt at vi vil prioritere og stabilisere fastlegeordningen, sette inn tiltak for å beholde fagfolka våre, og arbeide for å styrke helsetjenesten vår. Dette er vi er i gang med!
Smitteverntiltakene handler altså om langt mer enn å ha nok intensivplasser på sykehusene.
Det handler ikke minst om å ha beredskap til å oppdage og slå ned smitte raskt.
Det handler om å kunne beskytte oss mot alvorlig sykdom, og det handler om å se helheten når smitten blir for høy i befolkningen.
Vi ønsker å unngå at intensivavdelingene fylles med alvorlig syke pasienter.
Ingvild Kjerkol, Helse- og omsorgsminister