I idretten har vi fair play begrepet.
Fair play innebærer at man følger en rettferdighetskode på tross av at man kan hevde at man holdt seg til reglene, eller ikke ble oppdaget.
Det handler om verdier. Jeg kan ikke hevde at nedskytingen av Slettås-ulvene var forsettlig, men det lukter usportslighet lang vei.
Nå står to årsvalper uten foreldre.
Jegere har stor kunnskap om hvor dyra oppholder seg.
Den umiddelbare nærheten til ulvesona burde være en grunn til å ta et steg tilbake, men iveren etter å ta ut dyr som man med stor sannsynligheten visste, eller burde forstått var Slettås-ulvene, ble tydeligvis for stor.
Historien har vist at innbitte ulvemotstandere mer enn gjerne dropper fair play og beveger seg inn i gråsona, og i enkelte tilfeller like gjerne tyr til til ulovligheter.
Slike hendelser bygger ikke tillit, uansett hvor mange som ukritisk klikker «Liker» for jaktlag eller jaktleder.
Hendelsen er i beste fall en fullstendig unødig provokasjon ovenfor vernegruppen.
Jeg er ikke av de som fordømmer jakt, og heller ikke nødvendigvis jakt på ulv, så lenge vi har en forvaltning som også ivaretar ulvens kår.
Det gjør vi ikke nå. Og det er en fattigslig holdning.