ULV: Selvsagt blir man møtt med motargumenter når man tar til orde for å få i gang ulveuttaket og regulere ulvebestanden.
Det er ingen overraskelse at noen mener det motsatte på dette området.
Av den grunn har Stortinget gjort et omfattende arbeid med å komme fram til forlik mellom de ulike interessene på rovviltområdet.
Både dyrevernere og jeg som bondelagstillitsvalgt har synspunkter på dette forliket, og ønsker justeringer.
Men så lenge vi har en vedtatt politikk, må den håndheves.
Forvaltningen kan ikke gjøre noe annet enn de har hjemmel til fra Stortinget. Rettsvesenet kan prøve gyldigheten opp mot ulikt lovverk.
Hittil har Høyesterett slått fast at ulvebestanden kan forvaltes.
Argumenter
Av og til møter man argumenter som fordømmer «herrerasen Homo Sapiens» som Trine Møller skriver i sitt motinnlegg mot meg, eller «antroposentrisk sjåvinisme» som John Willy Hofsvang avfeier mine argumenter om å regulere ulvebestanden med.
Jeg skal være helt åpen på at mitt verdisyn setter mennesket i sentrum. Jeg mener likevel vi skal ha en ydmyk holdning til naturen rundt oss, og ta vare på arter og økosystemer.
Det er vi faktisk også avhengige av for å overleve som mennesker.
Arter oppstår og dør ut. Slik er det i et evolusjonært tidsperspektiv. Økosystemer og arter er i vår tid under et sterkt press på grunn av menneskelig påvirkning.
FNs naturpanel har som mandat å bidra til å hindre tap av biologisk mangfold og forringelse av økosystemtjenester.
Det siste er definert som goder, tjenester eller produkter som økosystemene gir menneskene. Slik som mat.
Kulturlandskapet
En studie av den norske rødlista viser at svært mange av artene som er truet av utryddelse i Norge er tilknytta kulturlandskapet.
De er altså avhengige av skjøtsel – at buskas holdes nede og gras og urter beites eller slås jevnlig, slik mennesker har gjort i årtusener for å skaffe mat.
Men ut fra en vurdering av at samfunnet ikke har ubegrensa med ressurser, kan det være fornuftig å gjøre noen prioriteringer.
Alle de bittesmå artene av insekter, sopp og planter krever også omsorg, mange gjennom skjøtsel av kulturlandskapet. Flere av dem kan ha ukjente virkestoffer og nøkkelfunksjoner i økosystemet som vi trenger i framtida.
En art som er svært tallrik andre steder i verden, som er svært kostbar å forvalte og som av natur trenger svært store arealer til å forflytte seg – nemlig ulven – kommer også i stor grad i konflikt med økosystemtjenester som menneskeheten trenger.
Beiteressursene i utmarka er verdifulle i en verden der matproduksjonen i økende grad kommer under press.
Vi ser det både med klimaendringer, behovet for mer bærekraftige (gjerne lokale) matsystemer på verdensbasis og når råvareprisene i verden øker kraftig, og kostnader til gjødsel og andre innsatsfaktorer i matproduksjon går i taket.
Det er viktig at vedtaket om felling av Hornmoen, resten av Slettåsflokken, Bograngen og Rømskog blir gjennomført, slik at forvaltningen av ulv i Norge blir i tråd med Stortingets rovdyrforlik.
Men ut fra en vurdering av at samfunnet ikke har ubegrensa med ressurser, kan det være fornuftig å gjøre noen prioriteringer.
Elisabeth Gjems, naturforvaltningskandidat og leder i Innlandet Bondelag