BONDE: Jeg har ikke telling på hvor mange ganger de ordene har falt fra min munn i ulike diskusjoner om norsk landbruk!
Men det er faktisk ikke det verste, det som er ille er at jeg må være såpass ærlig og innrømme at jeg faktisk har ment det!
Det har liksom vært greit å ha et horn i siden til bønder, de er jo bare en gjeng med subsidierte og bortskjemte surver.
De sitter der med sine digre gårder og herregårdshus, våningshus, kårboliger samt skog på størrelse med byer og på toppen av det en haug med fete traktorer og treskere. Alt «betalt» av staten og subsidier!
Ja, det er litt flaut å innrømme det, men jeg er heller ikke verre enn at jeg faktisk har evnen til å si unnskyld når jeg har gjort noe galt eller tatt feil.
Eller feil er kanskje galt uttrykk å bruke i denne sammenhengen, men derimot manglende forståelse og kunnskap er ganske presist.
Har aldri forstått det
Jeg innrømmer uten å rødme at jeg faktisk aldri har forstått viktigheten av at vi har matproduksjon og et levende landbruk i Norge.
Min oppfatning har alltid vært at hvis bøndene er så jævla misfornøyde med tingenes tilstand, så kan de jo bare legge ned og finne seg en «vanlig» jobb.
Alt de produserer kan vi jo bare importere, og ikke nok med det, men det er jo billigere også!
Det måtte altså en krise til, eller rettere sagt flere kriser til før jeg ble tvunget til å øke eget kunnskapsnivå om norsk landbruk.
Nå er det ikke sånn at jeg ikke har forstått at det å være bonde i Norge bokstavelig talt er det de aller fleste av oss vil kalle en «møkkajobb».
Jeg har heller ikke vært uvitende om at det er et yrke som krever både sin mann og kvinne, med arbeidstider ingen drømmer om, eller er en jobb hvor man kan ta seg en tre-dagers fordi man har litt krem i hornet.
Gikk opp et lys
Men det jeg overhodet ikke har tatt inn over meg er hvor avhengige vi egentlig er av at noen gidder å være bonde.
Når maten på bordet ikke lenger bare kan importeres på grunn av forhold utenfor landet, da gikk det opp et lys selv for en enkel sjel som meg.
Beredskap og sikker produksjon av mat er ikke viktig når «sola skinner», men hva gjør vi når det vi ikke hadde trodd eller regnet med skjer, ja flere ting på en gang faktisk? Hva da?
Derfor er jeg både lettet, glad og litt stolt for at «dessa jævla bønda» som har ropt det jeg trodde var ulv ulv i mange år endelig blir hørt, og at jeg bor i et land som faktisk har mulighet og økonomi til å redde det som reddes kan av det norske landbruket!
Det tok sin tid men jeg har endelig forstått at det ikke er ASKO, men den norske bonden som faktisk forsyner Norge med mat!
Remo Andre Martinsen, Hamar
Så heretter blir det «Heia Bonden» fra min munn