INNLANDET: Jeg er bekymret for framtida. For om barna og barnebarna våre fortsatt får medvirke i samfunnet, eller blir overkjørt og tråkka på.
Jeg er redd demokratiet vårt er i ferd med å forsvinne gjennom reformer og manglende involvering … Derfor engasjerer jeg meg!
Vi har erfart det gjennom 20 år, og spesielt de siste åtte med regjeringen Solberg.
New Public Management (NPM) som ideologi preger alle samfunnssystemene våre. I NAV, barnevernet, sykehusene, politi, domstolene, fylker og kommuner, psykisk helsevern og det er mer.
Politikerne våre har «sverget troskapen» til markedskreftene, effektivitet, ressursutnyttelse og økonomi.
Økonomene var tidlig på plass.
Kommunikasjonsrådgiverne har fått større og større plass i maktens korridorer. Hørt om spinn (kommunikasjon)? «Siden 1984 er «spinn» blitt et begrep for en kommunikasjonsstrategi som skal dreie eller styre et budskap, en oppfatning eller medieoppmerksomhet i en bestemt retning»
Visste dere det?
Systemene skal tilpasses
Statsviterne har fått en ytterligere fremtredende plass, for systemene skal tilpasses de politiske beslutninger.
Vi ser det gjennom metodene som benyttes for å gjennomføre politikken uten å benytte seg av de demokratiske prosessene, som betyr konsekvensutredning, høringer og Stortingsmeldinger.
Nyliberalismen har inntatt landet vårt, og det begynte med Kåre Willoch midt på 80-tallet.
Det fortsatte med at Stoltenberg-regjeringen innførte Sykehusreformen eller helseforetaksmodellen uten nødvendige politiske prosesser, men med støtte fra H og Frp.
I en av bøkene sine skriver Stoltenberg at det ble gjort fordi han var redd all motstand fra folket. LO kongressen stemte nei til denne reformen, men det brydde han seg ikke noe om og den markedsliberalistiske reformen ble innført.
Vi ser konsekvensene i dag. Det mangler ikke på advarsler fra fagfolk. Men de synes parkert for lengst.
Se hvordan protestene utvikler seg i Oslo for å bevare Ullevål sykehus. Blir de hørt? Nei!
Utrygt
Det som skulle være det tryggeste i Norge, vårt helsesystem, er blitt utrygt.
Mangel på helsepersonell, færre og færre senger i sykehus, både i somatikk og psykiatri. Kommunene har fått mer å gjøre uten at pengesekken deres er fylt av den grunn.
Det er krise for fastlegeordningen. Den store omleggingen i psykiatrien som pågår nå, er gjort uten de demokratiske prosesser. Det er så ufaglig at det smerter å tenke på for pasientenes del.
Det kan synes som om Solbergregjeringen har innført samtlige reformer de siste 8 år ved hjelp av en mal; «one size fits all».
Regionreformen er intet unntak.
Alle i Norge følger med på det som skjer i Innlandet fylke nå.
Vi er midt i en folkeavstemning, takket være Erik Winther som brøt med tvangsmetoden «bundet mandat» i AP. Det ble redningen for SP som hele tiden har gått for folkeavstemning.
Det ble også redningen for oss som vil ut av storfylket.
I AP Buskerud mente Martin Kolberg at det var viktig å få en åpen og fruktbar diskusjon. Derfor gikk de bort fra bundet mandat.
Martin vet at i et folkestyre er det nødvendig at opplysninger og meninger kan legges fram fritt.
I et demokrati er tvang uakseptabelt. Det er en rettsstat uverdig. Men nå benyttes metoder her til lands, som benyttes i land vi ikke ønsker å sammenligne oss med.
De demokratiske prosessene som gikk forut for fylkessammenslåingene uteble i sin tid.
Høyreregjeringen fant det ikke formålstjenlig å involvere befolkningen.
Nå aksepterer AP at fylkene Hedmark og Oppland ble tvangssammenslått ved å understøtte og videreføre storfylket. Det kjempes som løver for at befolkningen ikke skal «trykke dele» i den digitale folkeavstemningen.
Avstemningsmetoden vekker sterk kritikk. Slikt skaper sinne.
Alle husker vel Høyres Monika Meland og det raseriet som kom til uttrykk, når hun truet Troms og Finnmark til sammenslåing. Demokratisk? Nei! Slikt skaper sinne.
Hvordan opplevde de det?
Jeg lurer på hvordan politikerne selv opplevde å bli overkjørt? For det er det de ble av Meland!
Vi ser tydelige tegn til skremselspropaganda i denne folkeavstemningen.
I 40 år har jeg jobbet på ulike arena for mennesker med kreft og deres pårørende.
En viktig jobb i samfunnet, som har gitt meg mulighet til å delta i andres liv gjennom å høre livsfortellinger og bistå dem for å mestre konsekvenser av sykdom, eller følge dem det siste stykke av veien fram til døden.
Jeg prøver så godt jeg kan å oppføre meg som folk, med respektfull og likeverdig kommunikasjon.
Jeg defineres som eldre slik som andre i min alder.
Som gruppe blir vi latterliggjort, oppfattes som bakstreversk, ønsker ikke utvikling, vi blir betegnet som dum og mye mer. Slik stigmatiseres vi av deler av dagens politikere i Innlandet.
Kolbein Falkeid sier det slik; «Folk jeg var glad i har gått foran og kvistet løype. De var skogskarer og fjellvante. Du finner nok fram.»
Mange har vært med å bygge landet og vært med å bane vei for de som kommer etter oss. Slik skal det være. Men de må HØRE uansett ung eller gammel. Verdiene må repeteres. Holdningene til befolkningen må respekteres.
Jeg ønsker meg Hedmark og Oppland fylker
Med oppdelingen ligger det muligheter for aktiv medvirkning. Demokratiske prosesser er med å engasjere og utvikle mennesker gjennom involvering i nærmiljøet i samarbeid med andre.
Et stort fylke gir mindre mulighet og vanskeliggjør medvirkning, for fjernt, for uoversiktlig og en passivisering av befolkningen.
Det er lett å hengi seg til likegyldighet, når det benyttes makt. Det hjelper ikke å si fra! Motsatt kan det stimulere til uro blant folk.
Det er kraft i folket. Folk må ikke reduseres til objekter, som politikere kan gjøre hva som helst med. Undervurdering av folket, kan koste dyrt. Vi ser uro i verden som svar på at myndighetene ikke HØRER.
Folkeavstemning
I Innlandet fylke er det et sammensurium av metoder som benyttes. 16 åringer har fått stemmerett, det intervjues, det høres, næringsliv og organisasjoner uttaler seg.
Men … Politikerne ekskluderer deler av oss eldre, syke, uføre, trygdede, blinde. Folk som ikke har ID, som ikke har brukt sin ID, de som ikke har PC, ikke har internett, ikke har moderne mobiltelefon. Det er folk som ikke har råd til disse hjelpemidlene, ei heller har lært seg å bruke det.
Visste ikke politikerne det? Visste ikke Statsforvalteren det?
På vegne av de som ikke har mulighet til å stemme, kjenner jeg på at vi eldre ydmykes og behandles respektløst.
Politikere må gå i takt med befolkningen sin. Det gjør de ikke nå!
May Næss, Ottestad
Det holder ikke bare å gå i takt med oss som har hatt mulighet til å rigge oss inn i det moderne samfunnet!
Professor Janne Haaland Matlary sier i sin nye bok, «Demokratiets langsomme død»; «det som bekymrer meg mest er at den demokratiske styreformen i stigende grad er under angrep fra Vestens egne eliter, som tvinger gjennom upopulære politiske løsninger på bekostning av folkeviljen», sier hun.
Men det er akkurat det som har skjedd de siste årene. Det skjer i Innlandet fylke nå. Mange har ropt om uretten som gjøres overfor eldre, som ikke er digitale.
Er det noen steder å klage, når Statsforvalteren ble AP – politiker et øyeblikk, og ikke statens mann som kontrollinstans.
Kampanjeapparatet i fylkeskommunen er i drift. Godt støttet av valgstyret, pengemessig fra AP og andre partier.
Hva med oss som ikke har slike maktorganer bak oss?
Jeg tenker at et sosialdemokratisk parti som AP er, bør være motkreftene til kreftene som Matlary skriver om i sin bok. Men de «leker» med høyresiden. Det er uforståelig!
Stortingsrepresentant Even Eriksen AP Innlandet bagatelliserer det som skjer i folkeavstemningen og kaller det «storm i et vannglass.»
Direkte oversatt mener han altså at folk lager et stort problem ut av noe som ikke er veldig viktig. Folket overdriver situasjonen dramatisk uten en god grunn til dette.
Å kjempe for demokratiet er ingen bagatell.
Det verste man kan gjøre er å sette seg på sin høye hest og undervurdere befolkningen.
Det som også skremmer meg er høyreregjeringens igangsetting av å lage ny valglov i 2017.
Heldigvis fikk den ikke flertall, og dagens valgordning beholdes. Kommer Høyre til makta igjen, vil de nok fortsette å prøve. Omgjøring av valgloven, kan resultere i at fylker vil stå uten representanter til Stortinget! Å ja, jeg vet at grunnloven må endres!
Tilliten til det politiske systemet står på spill. Befolkningens følelse av tilknytning til de politiske myndighetene, er viktig mener en valgforsker. Det har med tilliten til hele det politiske systemet å gjøre.
Tilliten vakler når AP Innlandet først ikke ønsket tvangssammenslåing, men ønsker det nå. Og de greier heller ikke å begrunne hvorfor? Og hvordan forholder de seg til en eventuell ny valglov?
Innlandet fylke er stort. Jeg har kjørt Oppland og Hedmark på kryss og tvers i 20 år. Jeg tror neppe at arealet har minsket, selv om farten er økt!
Jeg har møtt bare hyggelige innbyggere.
Men ordbruken i kommentarfeltene er imidlertid sjokkerende, og er bekymringsfullt for samarbeidet i fortsettelsen.
Slik det er nå, er det faktisk vanskelig å forestille seg at SP kan fortsette samarbeidet med AP i Fylkestinget, hvis det ikke blir deling.
Kjære politikere
Reformer har hittil vært til stort besvær. Det straffer seg å ikke gjennomføre på normalt demokratisk vis med konsekvensutredninger, høringer og Stortingsmeldinger.
Skal reformer bli til glede, må de demokratiske prosessene gå sin gang.
Alle skal med!
Som mennesker lever vi i relasjon til hverandre.
Den danske filosof Knud Løgstrup, sier det slik:
«Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre uden at han holder noget af dets liv i sin hånd. Det kan være meget lidt, en forbigående stemning, en oplagthed, man får til at visne, eller som man uddyber eller hæver. Men det kan også være forfærdende meget, så det simpelthen står til den enkelt, om den andres liv lykkes eller ej”.