Den nyfødte kalven fjernes fra mor på livets første dag. Den fôres opp med tørrmelk rørt ut i vann, og får aldri oppleve nærheten ved å die mamma. En gris på størrelse med en voksen mann lever i en betongbinge på 0,8 kvadratmeter. Her vokser han opp uten å se sola, og så slaktes han. Dette er ikke unntak, men hovedregelen for norske kalver og griser. Er det godt nok?
Oppdatert kunnskap om dyr viser at de har behov langt utover nok mat og vann. Griser er renslige, sosiale og aktive dyr med behov for å utforske. Kyr er omsorgsfulle og kjærlige mødre hvis de får mulighet.
Mange er enige om at forholdene for dyra i landbruket må forbedres. Vi i Dyrevernalliansen arbeider for å snu norsk landbruk i mer dyrevennlig retning. Kjøttforbruket må ned, og forbrukerne må få mulighet til å velge mat fra dyr med bedre dyrevelferd. Men hvordan skal vi få til dette?
LES TIDLIGERE INNLEGG I DEBATTEN: Vi trenger ikke et nytt merke
Kjøtt, egg og melk er billig, og folk spiser mye av det. Hele landbruket er lagt opp til at dyrene skal produsere mest mulig kjøtt, egg og melk for minst mulig penger. Dette intensive landbruket har alvorlige konsekvenser for dyrevelferden.
Norske husdyr er avlet til å vokse fort og produsere mye. Intensiv avl og trang plass gir dyrene adferdsforstyrrelser, skader og sykdommer. Samtidig må bonden jobbe stadig fortere.
Prisene i butikk, støtteordningene i landbruket og lovverket trekker i samme retning: lav pris, intensiv drift og stor produksjon. Dette systemet klarer ingen å endre alene.
Vi i Dyrevernalliansen ønsker ikke å hakke løs på bonden for å gi ham eller henne skylden. I stedet forsøker vi å samarbeide bredt for å bidra til endringer som gagner alle.
Vi samarbeider med bønder om merkeordningen Dyrevernmerket.
Gårder som er sertifisert med Dyrevernmerket garanterer dyrene et liv med større plass, mer aktivitet og sunnere kropp. Merkeordningen stiller blant annet krav til at kalven skal få være med mamma i minst seks uker, og at alle slaktegriser skal få utemuligheter.
At noen bønder er dyktige og går foran, er selvsagt ikke nok. Derfor påvirker vi også i Stortinget for at støtteordningene skal premiere bedre dyrevelferd.
Dagligvarehandelen har et stort ansvar. De kan stille krav og betale skikkelig for bedre dyrevelferd. Våre veterinærer og sivilagronomer sørger for at dagligvarekjedene får faglig informasjon om dyrevelferd. I noen tilfeller samarbeider vi med dagligvarekjedene for å hjelpe dem å forbedre forholdene for dyra. I andre sammenhenger organiserer vi kampanjer mot dem for å presse frem endringene.
Selvsagt jobber vi også med andre store innkjøpere, for eksempel kommuner. Fordi de kjøper store volumer mat, har de påvirkningskraft. De kan gjøre at flere gårder får mulighet til å gi dyra et bedre liv. Dette erfarer vi at mange bønder blir veldig glade for!
Også vanlige forbrukere kan bidra. Med gratis-appen vår Dyrevennlig kan du enkelt se hvordan vanlige merkevarer scorer på dyrevelferd. Vil du ha kylling, er for eksempel Hovelsrud kylling fra Innlandet det beste valget.
Det koster litt mer, men vi anbefaler å spise kjøtt sjeldnere og betale kostnaden for at dyrene skal ha hatt et liv verdt å leve. Kyllingen fra Hovelsrud er sertifisert med Dyrevernmerket, økologisk, og en foregangsbedrift.
I appen finner du også oversikt over plantebaserte alternativer, og stadig flere av disse er heldigvis laget av norske grønnsaker.
Det er gøy å se at så mange forskjellige mennesker bidrar for dyra: bønder, politikere, næringsliv og forbrukere. Vi står sammen som en allianse, for å snu norsk landbruk i mer dyrevennlig retning.
Her håper vi at også Bondelaget vil være med.
Derfor er det veldig trist å lese at Elisabeth Gjems i Innlandet Bondelag er negativ til både Dyrevernmerket og at Bergen kommune nettopp har innført krav til dyrevelferd. Hun argumenterer for at kommunene helst bør fortsette å kjøpe mat som er produsert etter minimumskravene for dyrevelferd. Nyt Norge er et opprinnelsesmerke. Det viser at produktet er norsk, men sier ikke noe spesielt om dyrevelferd. Økologisk kan bety at dyrevelferden er bedre, men variasjonen i øko-regelverket er så stor at Ø-merket ikke fungerer som noen dyrevelferdsgaranti.
Den innkjøperen som vil sikre seg mat fra dyr med vesentlig bedre dyrevelferd enn offentlige minimumskrav, bør derfor stille kravene selv.
Man kan for eksempel kreve at kyllingen skal ha vokst saktere, slik som Bergen kommune har valgt å gjøre. Her finnes totalt 11 tilbydere per i dag, hvorav én både er sertifisert med Dyrevernmerket og Ø-merket, tre er Ø-merket, og seks er konvensjonelle. Vi håper på flere, og økt etterspørsel er den beste oppskriften.
Kjære Bondelaget, dyrene trenger dere, og dere trenger velviljen til forbrukerne. La oss jobbe sammen for bedre dyrevelferd.