Elisabeth Gjems har ved flere anledninger fått på trykk innlegg der hun går imot den midlertidige jaktstansen.
Og for hvert innlegg der hun har fått svar – FAKTA – kommer et nytt innlegg der hun på vegne av Innlandet Bondelag kommer med nye bekymringer.
Denne gangen er det kulturlandskapet som bekymrer.
En studie av den norske rødlista viser at svært mange av artene som er truet av utryddelse i Norge er tilknyttet kulturlandskapet.
Beiteressursene i utmarka er verdifulle i en verden der matproduksjonen i økende grad kommer under press sier hun, og får vinklet det dithen at bare felling av Hornmoen, resten av Slettåsflokken, Bograngen og Rømskog blir gjennomført vil forvaltningen av ulv i Norge bli i tråd med Stortingets rovdyrforlik og kulturlandskapet vil holdes åpent av beitedyrene som slippes ut.
Økosystemer og arter er i vår tid under et sterkt press på grunn av menneskelig påvirkning fortsetter Gjems.
Det vil si menneskelige aktiviteter som gjør at artene får mindre og færre leveområder eller dårligere livsforhold i leveområdene sine.
Norge har en internasjonal forpliktelse til å ta vare på ulven i henhold til Bernkonvensjonen og konvensjonen om biologisk mangfold.
I Norge har ulven vært fredet siden 1971, og skal derfor beskyttes i henhold til naturmangfoldloven.
Naturmangfoldloven sier følgende:
«Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder.»
Alle våre fire store norske rovdyr er oppført på norsk rødliste for arter enten som kritisk truet eller sterkt truet.
Det er lett å forstå at det gjør vondt for rovdyrmotstandere at årets ulvejakt INNI sonen er utsatt i påvente av at Tingrettens avgjørelse om jakten er lovlig eller ikke.
Men Elisabeth Gjems må, i likhet med vernerne, vente på denne avgjørelsen.