HAMAR: Folk under 3. etasje faller i skygge. Grønne lunger mister ettermiddagssol. Halvparten av boligene i Sentrums-kvartalet får ikke garasje i kjelleren.
Hamar kommune bygger i dag nye boligblokker mellom eksisterende blokker i et trangt sentrum. Tomtene er små. Nye blokker blir som konsekvens smale, høye og miljøfiendtlige.
Det ser en tydelig i deler av Sentrums-kvartalet samt i Briskebyen og Ankerløkken; jo flere etasjer i forhold til grunnflaten, jo mer ruvende, jo mer egen-skygge og slag-skygge, jo mer trekk og vind, jo mindre dagslys for folk ute og inne.
I dagens utbygging dominerer firkantmodulene, som er lette å stable i høyden. Maskuline «brystkasser» i opp til 8-9 etasjers høyde. Uten så mye som et beroligende lite puppe-fremspring over eller under vinduer. Oppmykende gesimser.
Smårutete vinduer. Karnapp. Sirkel-form (runde vinduer). I det hele tatt feminine bygningsdetaljer som myker opp en maskulin, streng og symmetrisk fasade.
Stenger siste rest
Fougner Lunds Plass ble nylig oppgradert for millioner. Jeg har sittet på en benk der i varm ettermiddagssol i sprekken mellom blokkene, Oustad og Tinghuset.
I dag stenger åtte etasjer i Sentrums-kvartalet siste rest av ettermiddagssol ute.
Et pusterom for byen forvandles med et slag til en kald, skyggelagt steinørken, som jeg raskt forlater.
Roar Jevne
Jeg ser i dag en uheldig arkitektonisk utvikling løsrevet fra gode kriterier for Helse, Miljø og Sikkerhet. Ønsket om rask økonomisk vekst og økende forbruk ser ut til å trumfe bærekraften i pressområdet, Hamar.
Bedre før
Hamar kommune bygde vellykkede boligblokker før i tida.
La oss gå til 1959 og 8-etasjeren ved Vestre torg.
Den føles god å leve ved siden av. På moderne (1930) ny-urbant vis er blokken – rødbrun teglstein med lyse felter – en av fire som rammer inn torget. Hamars til da høyeste boligblokk hviler trygt på bakken fordi rektangel-formen er bredere i grunnplanet enn i høyden.
Et 4-etasjes tilbygg i hver ende av blokken forsterker følelsen av det jordbundne, trygge og monumentale. Monotone vindusrekker brytes av lyse felter, gesimser, altanrekker og branngater. Opprinnelig beskyttet 25 meter høye trær mot trafikkstøy, støv og vind.
Arkitektur påvirker oss. Jo tettere den kommer på oss, jo større krav plikter de rette kommunale instanser – på vegne av befolkningen – å stille til funksjonalitet (uteliv, utsikt, lys) og estetisk kvalitet (form, farge). God arkitektur bekrefter naturligvis byens innbyggere.
Det er deres hjem. God arkitektur ønsker dem velkommen hjem.