ULVEJAKT: Da har jeg endelig klart å få følelsene under kontroll, sånn noenlunde hvertfall!
Og er klar til å skrive litt om mine tanker, og ikke minst følelser over rovdyrjakta, som forhåpentligvis ikke får lov til å fortsette.
Selv om jegere, skogsbaroner og noen sauebønder er lystne på å fortsette blodbadet i VÅRE skoger.
De skogene som er et hjem for mange dyr, ikke bare rovdyr.
Skogene våre er også et sted å hente seg inn, lade batteriene våre, et sted for naturfotografer, som nå melder seg på turer til Finland for å kunne få bilder av ulv, bjørn, gaupe.
Dreper dem
For her i Norge dreper vi disse dyra. Dyr vi kunne fått lov til å oppleve i naturen, ikke i parker.
Og i Finland tjener de penger på disse fotosafariene. Og det beste er, at når en fotograf «skyter» ja da lever fortsatt dyret i beste velgående så mange flere får gleden av den magiske følelsen det er når man møter disse majestetene i sitt rette element.
Og en annen ting som har slått meg, det er dette hatet mot rovdyr.
Et hat tufta på myter og redselen for det ukjente. Redselen for å miste inntekt på jakt, og redselen for å måtte ut av komfortsonen og passe på dyra sine som beiter i utmarka.
Ulven har da også blitt tildelt en brøkdel av Norge hvor de etter planen skulle få leve i fred. Men dengang ei. Nå har det valsa inn hundretalls jegere i revir og slakta hele familier.
Uetisk og moralsk forderva spør du meg og mange andre.
Det er faktisk et FLERTALL som vil ha rovdyr i alle skoger i Norge.
Og ikke ei lita sone som ikke er verd blekket det er skrevet med.
Det er noe sjukt i dette, finnes ikke noe vilje til å høre på forskere og biologer som faktisk har greie på hva de snakker om, og som er opplyste nok til å ikke være redde, eller få angst i møtet med disse så misforståtte dyra.
Hva ER det egentlig med folk som kan hate så dypt og inderlig?
Som føler glede over å drepe et dyr som ikke har gjort noe annet enn å overleve og brødfø seg?
Jeg skjønner veldig godt at det er totalt bedritent å se en streifulv som har gått amok med overskuddsdreping.
Det er absolutt ikke et vakkert syn, og uttrykket i øynene til de overlevende dyra taler sitt grimme språk. Så joda, skjønner at noen da bygger opp et usunt hat mot dyret som har gått amok.
Men merk, det er ikke en ulv fra en velfungerende flokk.
Det er et streifdyr som har klart å lure seg utenfor et revir. For ulven er nådeløs når det kommer til å forsvare hjemmet sitt, eller reviret som det kalles.
Og det spiller ingen rolle om det er en streifulv eller en chihuahua. Begge er rovdyr, og chihuahuaen er bare en domestisert ulv, avlet fram etter våre preferanser.
En velfungerende flokk med ulv vil faktisk ta elg og andre hjortedyr. Og det er bra det, for da får vi friske, livskraftige og sunne dyr.
OG vi får ikke beiteskadene på ungskog og plantefelt. Ulven tar heller ikke de største og livskraftige dyra, som jegere gjør.
Hvorfor finner han glede?
Har lest et intervju med en av ulvejegerene, Martin Monné, han forsto ikke hvorfor folk var i mot ulveslaktinga.
Og da skjønner ikke jeg så veldig mye. Hvorfor finner han glede i å drepe dette dyret? Og andre dyr?
Jeg kan forstå at vi må beskatte elg og andre hjortedyr siden vi holder rovdyra på et eksistensminimum.
Men ekorn, trost og andre småfugl, storfugl, rev, mår, bever osv? Hvor er logikken?
Hvorfor MÅ mange på død og liv ut i skauen og drepe?
Også er de STOLTE av at de har klart å drepe et dyr som mest sannsynlig har familien sin rundt seg.
Dyr føler faktisk sorg, de har familiestrukturer, og de er på mange måter som oss, unga lærer av de voksne, de leker sammen, mange dyr bruker redskap, og mange arter er monogame, de binder seg til en partner for livet.
Så hvorfor drepe de?
Vi trenger ikke drepe vilt for å få mat på bordet.
Kjøttet vi spiser sørger jo industrilandbruket for. Hadde det ikke vært mye mer givende å føle gleden av å ha fanget et dyr på fotobrikka?
Eller en flokk med rådyr, rågeit, råbukk og råkje i vilter lek på et jorde?
Er ikke det mer givende enn å få et av disse lekende dyra i siktet for så å spre terror og skrekk ved å drepe det midt i glaninga for resten av flokken/familien?
Nei. Jeg kommer aldri til å forstå trangen til å drepe våre medskapninger.
Ei heller klarer jeg å skjønne hvorfor vi har fjerna oss selv fra naturen.
Vi har på mange måter gjort naturen til en fiende som må bekjempes med alle midler.
Og i den prosessen så har vi glemt at vi også er en del av naturen. Forstå det den som kan.
Hvorfor finner han glede i å drepe dette dyret? Og andre dyr?
Trine Møller, agronom og forhenværende geit- og sauebonde