FENGSEL: Norsk justispolitikk er på ville veier når det gjelder permisjoner gitt til drapsmenn.
Saken med dobbeltdrapsdømte Stig Millehaugen er et godt eksempel. Millehaugen ble i 2012 dømt til 21 år forvaring, lovens strengeste straff.
Han er altså en av Norges farligste fanger men har likevel etter sigende fått innvilget flere permisjoner uten tilsyn og uten fotlenke siste året.
Nå sist stakk han av men ble heldigvis funnet etter en del dager og er i arresten igjen.
Hvordan?
Men hvordan kan en slik drapsmann få permisjon til å begynne med?
Er det egentlig noen overraskelse at han forsøkte å stikke av? Dette har han sikkert planlagt lenge.
Hans advokat får det til å høres ut som Millehaugen tok en tur i skogen for å ha litt tid til seg selv, kjøpe en fleecegenser osv og gir inntrykk av at dette ikke er en stor sak.
Alexander Bjerke, Løten
I andre land er jeg sikker på de hånflirer når de ser hvordan vi tar med silkehansker på forbrytere i dette landet, her rehabilitering har blitt alfa og omega selv for de verste av de verste av forbryterne og straff (inkl. allmen rettsfølelse) er blitt mindre viktig.
Må skjermes
Norske menn og kvinner og barn trenger trygghet og visshet om at sikkerhet tas på alvor av norske styresmakter.
Og at samfunnet skjermes for de verste forbryterne, som også bør føle at det faktisk er en straff å gå i fengsel, ikke som om man bor på en trivelig hybel med fasiliteter osv.
Det er dessverre knapt noen politikere selv på høyresiden i Norge som tør å kritisere norsk justis- og fengselspolitikk nå som kriminologenes rehabiliteringsideologi over mange år har tatt fullstendig over her i landet, men det er på tide at noen tar bladet fra munnen og sier at nok er nok.