Dessverre er det slik i dag at skolens utvikling hemmes av en rekke «stoppere» – i organisasjoner, blant skolefolk og politikere, som enten på grunn av uvitenhet eller snevre særinteresser står i veien for elevenes utvikling.
Slike stivnede gjengangere har lenge hatt en slem tendens til å blokkere for alle gode forslag om forbedringer.
Det er våre politikere som er ansvarlig for at norsk skole ikke holder mål i dagens virkelighet.
Partiene på høyresiden er mest opptatt av frie skolevalg, topputdannede lærere og skoleprestasjoner, mens venstresiden helst drøfter skolens fritidsordninger og gratis skolemat.
Norsk skole har et skrikende behov for radikale endringer, og vi som følger med på skolefronten, oppfordrer våre politikere til tenke igjennom problemene.
Foreldet politikk
Samtlige partier tviholder på en foreldet språkpolitikk, hvor det viktigste later til å være å sikre nynorsk evig liv.
Siste sjakktrekk later til å være en standhaftig satsing på NRK etter et tvilsomt prinsipp – forer man befolkningen med mat den ikke liker, da vil den til slutt sluke den rått.
Ingen av dem later til å skjønne at nasjonalromantikkens tid er forbi og at målfolket nå må slutte å sage av den tynne gren de sitter på.
Våre stortingspolitikere har heller ikke forstått at funksjonell, praktisk regneferdighet er bra for alle, mens matematiske utfordringer er forbeholdt de få å ha utbytte av
Praktisk-estetiske fag som stimulerer til kreativ, individuell utvikling , er stadig et forsømt kapittel i norsk skole.
Det råder en generell mangel på interesse for elevenes behov for opplysning om voksenlivets utfordringer.
Hvor viktig det er med ordnet økonomi, sunt levesett og demokratiske spilleregler i en verden full av nye og vanskelige utfordringer.
Ikke minst må det på plass en fordomsfri seksualopplysning med vektlegging på familiestiftelse innen trygge rammer.
Første skritt
Første skritt for politikere og skolefolk må være å komme i dialog med elevene – ikke bare de såkalt skoleflinke – men alle kategorier skoleelever – unge mennesker som i dagens teoretiske skole ikke finner seg til rette – simpelthen fordi skoleopplegget ikke passer dem.
Læring må bygge på lystprinsippet – det må vekkes interesse for fagene.
Tvang virker hemmende for all læring. Skolefagene må ha en mening for elevene, og de må kunne være med i skolediskusjonen om mål og metoder.
I langt større grad må de kunne velge bort fag de ikke har utbytte av å streve med.
Bjørn Kristen Ørbæk
Det betyr ikke at man skal slappe av på meningsfulle krav om disiplin, orden og faglig dyktighet.
I stedet for å la elevene gå i dybden i norskfaget for å utvikle evne til å resonere, skyves problemene til side, og elevene venner seg til omtrentligheter i forhold til sitt skriftspråk.
Slik det er nå, med et sammensurium av valgfrie. lovlige og ulovlige former i hovedmål og sidemål, må elevene nødvendigvis bli usikre i å uttrykke seg, en svakhet som går ut over læring i alle fag.
Våre stortingspolitikere må nå stille seg selv en rekke selvransakende spørsmål – spørsmål, som altfor lenge er blitt liggende ubesvart