MJØSSYKEHUSET: Jeg har stor tillit til at prosjekt- og styringsgruppen i HSØ som jobber fram det endelige beslutningsgrunnlag avdekker hvor dårlig «Null pluss alternativet» er.
Det er to hovedgrunner til at jeg vil hevde dette.
- «Null pluss alternativet» utløser ingen forbedringer
- «Null pluss alternativet» er ikke økonomisk bærekraftig
Selv en enkel «bak på konvolutten-beregning» vil underbygge at «Null pluss alternativet» er et urealistisk alternativ. For Mjøssykehus-alternativet et det noen viktige tall.
- Investeringen i Mjøssykehuset – 8,6 mrd.
- Årlige besparelser ved at man unngår parallelle vaktlinjer – 400 mill. / år
- Andre besparelser – bedre utnytting av medisinsk utstyr, vedlikehold etc. – 50 mill. / år
Bak på konvolutten
I sum en årlig besparelse på 450 mill. For en enkel «bak på konvolutten beregning» kan en grovt si at det tilsvarer en nåtidsverdi på rundt 6 mrd. (15 x 450 = 6,75 mrd.) – om en tar en betraktning over 15 år.
Med disse forutsetninger vil seks av de 8,6 mrd. til Mjøssykehuset langt på veg være finansiert av de årlige besparelser over 15 år – en meget bærekraftig løsning!
Om en gjør en tilsvarende beregning for «Null pluss alternativet» blir resultatet langt dårligere.
For dette alternativet utarbeider nå Helse Sør Øst en beregning for hva et nytt sykehus i Hamar vil komme på.
Jeg tipper det vil ligge på 2,5 mrd. – ikke avgjørende for konklusjonen. Et nytt sykehus på Hamar innebærer en videreføring av den samme sykehusstruktur og vil fortsatt kreve parallelle vaktlinjer til 400 mill. pluss de «andre besparelser» på 50 mill. som Mjøssykehus-alternativet ville ha gitt.
Den framtidige «nåtidskostnad» for «Null pluss alternativet» blir dermed 2,5 + 6 = 8,5 mrd. – med andre på samme nivå som et nytt Mjøssykehus!
Over en 15 års periode har det gått med like mye penger, men ikke oppnådd noen forbedringer!
Frykter politikere på høyt plan
Jeg har stor tillit til at prosjekt- og styringsgruppen i HSØ som jobber fram det endelige beslutningsgrunnlag avdekker hvor dårlig «Null pluss alternativet» er.
Men jeg frykter at det kan være politikere på «høyt plan» som kan ha gått inn for en hestehandel der Mjøssykehuset ofres mot et annet sykehus et annet sted.
Det er å håpe at det er rasjonelle og objektive vurderingskriterier som blir styrende for den endelige beslutning.
Den eller de som måtte være fristet til å gå inn for en slik hestehandel må være klar over hva det vil bidra til: En betydelig svekkelse av tilliten til politikere – i hvert fall blant mange her i Innlandet.
En ikke ukjent politiker fra Stange og som nå er finansminister, har kommet med uttalelser som har bidratt til uklarhet, usikkerhet og frustrasjon hos mange av de som er opptatt av å komme videre i sykehussaken.
Hvorfor kaste bort mye penger på «full utredning av null pluss alternativet» når en raskt kunne funnet ut hvilken vei pila pekte ved å gjøre en enkel «bak på konvolutten beregning»?
Bør ikke selv en finansminister ha en konvolutt for enklere beregninger i «verktøykassa si». Jeg bare spør!!
Selv en enkel «bak på konvolutten-beregning» vil underbygge at «Null pluss alternativet» er et urealistisk alternativ. For Mjøssykehus-alternativet et det noen viktige tall.
Jostein Takle