MJØSTANGEN: Hva skal til for å forsvare boligbygging på 250 dekar førsteklasses jordbruksareal?
Svaret er: Utvikling av kollektivknutepunkter. I slike tilfeller gjør matjorda bedre samfunnsnytte som byggegrunn enn i matproduksjon, mener flere av landets kommunepolitikere.
Mjøstangen Plusslandsby i Stange er et godt eksempel.
Plusslandsbyen har mange gode kort på hånda. Mjøsangen ligger nær planlagt ny togstasjon med hurtigtog til Oslo og Hamar. Her planlegges matauk i pallekasser og drivhus, alternative energikilder og mye mer. 5.000 nye innbyggere skal Stange få, … med de økte inntektene det vil bety for kommunen.
Men, det er et stort MEN. Denne miljøvennlige plusslandsbyen skal bygges på noe av den beste matjorda vi har i Norge. 250 dekar jordbruksareal må gi tapt hvis Plusslandsbyen skal realiseres etter dagens planer. Før nedbyggingen er et faktum, bør vi alle ha fått svar på to viktige spørsmål.
Hva er det vi mister?
Vi må vite verdien av det vi mister. Og vi må vite de nasjonale konsekvensene av å prioritere knutepunktutvikling over jordvern.
Jordeksperter fra NIBIO kan svare på det første spørsmålet. De har vært på Tangen med jordborene sine og kartlagt matjorda. Kartene deres gir klare svar.
De viser ikke bare at jorda har beste jordkvalitet. De viser også at disse arealene har svært høyt potensial for dyrking av tidlige hvetesorter. Det vil si matkorn.
Og ikke nok med det. Her kan man dyrke både poteter og en rekke ulike grønnsaker. Jordvernbrev fra både forrige og nåværende regjering sier klart ifra om at slike arealer skal prioriteres spesielt høyt i jordvernsammenheng.
Disse 250 dekarene kan gi nok korn til 250.000 brød hvert år. Det vil si ett brød i uka til alle de 5.000 nye innbyggerne på Tangen.
Hege Ulfeng, Rådgiver, avdeling jordkartlegging
Viksjordet alene er på ca. 50 dekar og kan produsere alle potetene de trenger. Pallekasser og drivhus er flott, men hvorfor ikke plassere dem der det ikke er mulig med vanlig jordbruksdrift?
Holder det argumentet?
Så til spørsmålet om knutepunktutvikling. Knutepunktutvikling er et argument som brukes for å forsvare nedbygging av matjord mange steder i landet, ikke bare på Tangen.
Tanken er at dersom man bygger ut rundt knutepunktene, vil man spare jordbruksarealer andre steder. Finnes det godt belegg for denne påstanden?
Mens Norge består av 3,5 prosent jordbruksareal, utgjør jordbruksareal 32 prosent av arealene i tettstedenes randsoner. En SSB-analyse viser at omtrent 80 prosent av boligutbyggingen i 2016 skjedde mindre enn 500 meter fra en tettstedsgrense.
Denne boligutbyggingen førte til nedbygging av over 2300 dekar jordbruksareal samme år.1 Det er vanskelig å forstå hvordan utbygging i områdene med mest jordbruksareal kan spare jordbruksareal «andre steder».
En analyse laget av NIBIO i 2016 viser at utbygging rundt jernbanestasjoner i tidligere Akershus fylke, kan få store negative konsekvenser for jordvernet. Mange av Norges kollektivknutepunkter er omgitt av jordbruksareal. Skal innbyggertallet i disse tettstedene og byene øke, settes matjorda i fare.
Felles arealstrategi for Mjøsbyen sier at Mjøsbyen har «gode vekstmuligheter på eksisterende bebygd areal i byer og tettsteder.
Denne muligheten bør utnyttes framfor å ta i bruk nytt areal. Redusert behov for nytt byggeareal vil kunne innebære styrket vern for landbruk, naturressurser og friluftsliv.»
Regjeringen sendte nylig ut et jordvernbrev der kommunene oppfordres til å tilbakeføre omdisponerte arealer til jordbruksformål. Verdens matvareprogram varsler om akutt fare for hungersnød i flere nye områder i år.
Dette er ikke tiden da vi skal bygge på førsteklasses matjord. Vi må heller finne løsninger som går i pluss for både matjord og miljø.
Fakta:
- By- og tettstedsutvikling er hovedårsaken til at vi har bygget ned over 600.000 dekar jordbruksareal siden andre verdenskrig (1 dekar = 1000 m2)
- Norge har ca. 11 millioner dekar jordbruksareal
- Omdisponering av jordbruksareal har gått drastisk ned de siste årene
- Den faktiske nedbyggingen (utenom landbrukets egen nedbygging) er omtrent dobbelt så høy som det nye jordvernmålet på maks 3.000 dekar per år
- I Norges kommuneplaner er over 80.000 dekar jordbruksareal avsatt til utbygging av bolig og næringsarealer
- SSBs prognoser antar en befolkningsøkning på ca. 600 000 innbyggere fram mot 2050
- For å opprettholde jordbruksareal per innbygger på 1,8 dekar, vil det kreve nydyrking av over en million dekar
*Omdisponering av jordbruksareal skjer når kommunen vedtar en reguleringsplan om at et jordbruksareal skal bebygges. Den faktiske nedbyggingen kan skje mange år senere, når byggearbeidet settes i gang.