Takk til Karin Krog, Staffan William-Olsson og Terje Gewelt.
Takk til et fantastisk publikum.
For en strålende åpning av festivalen!
Mitt første møte med Karin var på en svart/kvitt TV for femti år sia. Jeg var ikke interessert i jass, men falt pladask for den varme stemmen som helt uanstrengt lekte med blå og muntre toner.
Stort var det å få slå av en liten prat med den hyggelige, beskjedne verdensartisten ved et kafebord på Jazz-alive i Oslo rundt 1980.
Hun skulle ha konsert på samme sted noen uker seinere, og jeg møtte opp.
Det ble stinn brakke, konserten begynte og alle kosa seg. I lokalet satt en dugelig forfriska Cornelis Vreeswijk og Karin ba ham opp for å synge. Cornelis svaia fram til scena og jeg lurte på åssen i granskauen dette ville gå.
Cornelis grep mikrofonen og leverte en strålende framførelse av noe han kalte «Jazz på svenska», distinkt og klokkeklart. Fikk dundrende applaus, bukka og skjena tilbake til bordet sitt.
Karin veit hva hun gjør.