I sin leder svarer sjefredaktør i Hamar Arbeiderblad Katrine Strøm på kritikk knyttet til lokalavisens dekning av kulturnyheter. Hun ønsker samtidig en debatt velkommen og slik jeg ser det, bør kjernen i denne debatten dreies mot lokalavisens funksjon og rolle.

Da jeg gikk på gymnaset på slutten av 90-tallet lærte jeg om den fjerde statsmakt. Denne uoffisielle betegnelsen av medienes selvpålagte rolle som samfunnsovervåker.

Redaktørstyrte media har en svært viktig oppgave i å sørge for en opplyst offentlighet, særlig i kampen mot sosiale mediers definisjonsmakt.

Disse kanalene hvor alt er i flyt og kildekritikk ikke er strengt nødvendig. Det er derfor særlig problematisk at samtlige medier i dag måles på antallet klikk. Det telles, vurderes og utfra dette prioriteres det. I denne intense tellekulturen begynner flere og flere redaksjonelle saker å ligne mer på det sosiale medier serverer hver dag.

For rene billedgallerier helt uten tekstlig formidling, hjemme-hos reportasjer og se hvem som var der journalistikk kan hentes fra en hvilken som helst influensers instakonto.

På lik linje med andre kunstinstitusjoner har Musikk i Innlandet et samfunnsoppdrag hvor kunstutrykkets mangfold skal være synlig, og hvor våre produksjoner skal speile samtidens debatter og dilemma.

Det er derfor sentralt at også lokalaviser bruker spalteplass på det som skjer på scenen og formidler at kultur er mer enn ren underholdning.

Fordi om Hamar Arbeiderblad er en av de avisene som også skriver om det som skjer på scenene ser jeg en markant endring i mengden slike saker over tid.
Det er forståelig at markedskreftene kan oppleves kvelende også for media, men vektlegges dette for tungt blir grepet om samfunnsansvaret slappere.

Nettopp derfor får redaktørstyrte media statsstøtte via kultur- og likestillingsdepartementet og i regjeringens forslag til neste års statsbudsjett ligger det en økt bevilgning til journalistikk.
Betydningen av den økte statlige mediestøtten til lokalaviser har blitt understreket for å sikre nettopp et mangfold av medium uansett hvor i landet vi bor.

Sjefredaktør i Hamar Arbeiderblad ønsker en debatt velkommen og spør seg om dekningen av antallet kultursaker skal nedskaleres til fordel for «harde» kulturnyheter.

Nå vet ikke jeg hva som menes med harde kulturnyheter, men antar at dybde versus antall reportasjer settes opp mot hverandre?

Det er forståelig at markedskreftene kan oppleves kvelende også for media, men vektlegges dette for tungt blir grepet om samfunnsansvaret slappere.

Solbjørg Tveiten, Leder Musikk i Innlandet

Prioritering handler som kjent om å velge noe foran noe annet og i denne vurderingen er jeg enig i at alle umulig kan bli fornøyd.
Men hvor mange og hvem som blir fornøyde er i denne sammenheng irrelevant, det relevante er hvor vidt redaksjonelt styrte medier gjør sine valg basert på sitt samfunnsansvar.

Om jeg likevel skulle ønske meg noe må det være en prioritering av faget kulturjournalistikk i alle landets redaksjoner, slik at vi slipper å spørre oss om kulturjournalistene er en utdøende gruppe.