Advarer mot prishopp: – Alvorlig for folkehelsen

(Nettavisen): Matvareprisene når stadig nye høyder, og det er først og fremst fisk, grønnsaker og frukt som har blitt langt dyrere enn for ett år siden.

Dette er matvarer som anbefales av helsemyndighetene for et sunt og balansert kosthold.

Prisstatistikken for siste 12 måneder tegner et dystert bilde. Fryst laks og ørret er 36 prosent dyrere, mens fersk variant har hatt en prisøkning på 29 prosent.

Andre friske grønnsaker og frisk frukt koster 25 og 22 prosent mer.

Til sammenligning har usunn mat som boller blitt sju prosent dyrere på ett år. Sigaretter koster nå 5,9 prospekt mer enn i fjor.

Det viser 12-måneders veksten fra SSB (Statistisk sentralbyrå).

Fedmeekspert: – Prisøkningen rammer de svakeste

– Dette er ikke bra for folkehelsen. Det burde absolutt vært omvendt. Matprodusentene bør ta sitt ansvar og tenke på hva de kan gjøre, sier fedmeekspert Jøran Hjelmesæth.

Hjelmesæth er en av landets fremste eksperter på fedme. Han leder Senter for sykelig overvekt på Sykehuset i Vestfold og Nasjonalt råd for ernæring (NRE).

Han bekymrer seg for at prisøkninger på sunn mat vil redusere inntaket av den sunne maten. Eksperten mener risikoen for fedme, hjerte- og karsykdommer vil øke når folk ikke har råd til å kjøpe de sunne matvarene.

– De som har dårligst økonomi og lavest utdanning er ofte de som lider mest med denne prissøkningen. De vil kjøpe mer usunn mat som gjør risikoen større for tidlig sykdom, sier han.

Usunn mat inneholder mer salt, sukker og fett. Mettet fett og salt, øker risikoen for hjerte- og karsykdommer.

– Vi vet også at flere av disse usunne matvarene øker risiko for kreft blant annet fordi fedme er en viktig risikofaktor for mange kreftsykdommer, sier han.

Når matvarer med mye mettet fett og salt blir billigere øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, hjerneslag og hjerteinfarkt, forklarer fedmeeksperten.

Han mener myndighetene nå bør ta grep for å stoppe den uheldige utviklingen.

Matvarer med mye sukker og fett øker risikoen for fedme og fedmerelaterte sykdommer, hvor diabetes 2 kanskje er den mest kjente.

– Hvor alvorlig vil du si at dette er?

– Det er veldig bekymringsfullt fra et folkehelseperspektiv.

– Forventer du en økning av fedme og fedmerelaterte sykdommer fremover?

– Nei, det er altfor tidlig å si.

– Utviklingen må snus

Hjelmesæth håper at matprodusentene og myndighetene vil gå inn for å stoppe den uheldige utviklingen.

– Myndighetene kan øke beskatningen av usunn mat og redusere skattleggingen av sunn mat. Men produsentene må også kjenne sitt ansvar, understreker han og kommer med en oppfordring:

– Jeg vil sterkt oppfordre matprodusentene til å gjøre hva de kan for å heller øke prisene på de usunne matvarene. Mens sunn mat må bli billigere.

Ifølge Hjelmesæth lider omtrent 20 prosent av norske barn og ungdom av overvekt eller fedme.

Norgesgruppen: – Dyrere å kjøpe inn varene

Stein Rømmerud er kommunikasjonsdirektør i Norges største dagligvaregigant, Norgesgruppen. De står for 44 prosent av det norske dagligvaremarkedet, med butikkene Kiwi, Meny, Spar og Joker.

Rømmerud mener det er grunn til å ta Hjelmesæths bekymring på alvor, men sier prisene er et resultat av økte leverandørpriser. Konkurransen i markedet er også hard, påpeker han.

– Det siste året har vi hatt store prisøkninger fra leverandørene og valutaeffekter, der kronen er svak og euroen og dollaren høy, sier han.

Kommunikasjonsdirektøren er enig i at det skal være lett å ta sunne valg som forbruker, men peker på at det tidvis er priskrig på for eksempel sjokolade og mer usunne matvarer inn mot høytider. Det vil slå ut på statistikken, sier han.

– Hva slags ansvar har dere?

– Verdikjeden for mat har et ansvar. Vi jobber mye med leverandørene for å tilby en sunnere og grønnere handlekurv. Vi vet at pris er viktig, derfor gjelder det å finne et balansepunkt mellom pris og sunnhet. Men vi må også tenke lønnsomhet.

Rømmerud understreker at det er lav lønnsomhet på frukt og grønt.

– Det er veldig krevende for hele verdikjeden nå, og det går utover de sunne varene. Vi kan ikke peke på én aktør. Dette er et felles ansvar for matprodusenter, leverandører og butikk. Det er en folkehelseproblematikk som er viktig, og det er ikke en enkel løsning på dette.

Butikkene måtte ha økt prisene betydelig på frukt og grønt for å få opp lønnsomheten på varegruppen, ifølge Rømmerud.

Lønnsomheten i en dagligvarebutikk handler om fortjenesten på hele butikken. Bunnpris-eier Christian Lykke har tidligere fortalt at butikken tjener mest på artikler innen personlig hygiene, snacks og godteri.

Frukt og grønt og kjøttvarer har generelt lav lønnsomhet, og finansieres av inntjeningen på sjampo og sjokolade.

Rømmerud sier NorgesGruppens butikker jobber med tiltak for å øke andelen av sunnere matvarer, men han ønsker av konkurransehensyn ikke gå inn på detaljene i dette.