(Nettavisen): Boligeiere får støtte når strømprisen er høy. Hvis gjennomsnittlig spotpris er mer enn 87,5 øre per kWh, inklusive moms, vil staten dekke 90 prosent av prisen over dette nivået. Strømstøtten gjelder normalt primærboliger og sekundærboliger, ikke fritidsboliger.

– For å få støtte må eiendommen normalt være definert som helårsbolig, men det er kommet et unntak. Nettkunder som har fritidsbolig som sin eneste bolig og bosatt og registrert på denne adressen fra senest 16. desember 2021, kan få strømstøtte for eiendommen.

– Men fleste som eier fritidsbolig, er ikke i denne kategorien, blant annet fordi de eier annen bolig. Noen hytteeiere søkte derfor i fjor i stedet kommunen om bruksendring fra fritidsbolig til bolig. Det gjorde de for å få strømstøtte, sier fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen til Nettavisen.

Under koronapandemien begynte flere å jobbe fra hytta og tok den i bruk som en arbeidsbolig i store deler av året. Med skyhøye strømpriser er det penger å spare på lavere strømforbruk i primærboligen. Men de som i fjor flyttet til hytta for å spare strømpenger, kan fort få en skattesmell.

Bruksendring

– For å få strømstøtte til fritidsboligen måtte man søke kommunen om tillatelse til bruksendring til bolig. Man måtte dokumentere at slik tillatelse var gitt og legge frem dokumentasjonen overfor nettselskapet, sier skatteeksperten.

Det var ikke det enkleste. Men for de som fikk det til, kan denne strømstøtten ha en klar bakside av skattemedaljen. Baksiden er et mye høyere verdigrunnlag for formuesskatt. Primærboliger i 2022 verdsettes til 25 prosent av grunnlaget, 50 prosent for verdier over 10 millioner kroner. Den sistnevnte satsen er i år økt til 70 prosent.

Lave hytteverdier

– En fritidsbolig verdsettes maksimalt til 30 prosent av grunnlaget. Hytter har ikke den samme sjablongberegningen som boliger, men er beregnet mer ut fra historiske formuesverdier. De er ganske lave, i noen tilfeller bare 5 til 10 prosent. Resultatet av flyttingen kan da bli at fritidsboligen fikk en del høyere skattegrunnlag enn før, sier Lothe.

Men denne smellen er ikke den verste i den skattemeldingen som kommer nå fra 14. mars og utover. Den virkelige store skattesmellen kan komme fordi det som var en primærbolig inne i byen, nå defineres som en sekundærbolig.

– Sekundærboliger verdsettes til hele 95 prosent av verdigrunnlaget, sier Lothe.

Over 50.000 kroner i smell

Hvis du er i full formuesskatteposisjon og eier en bolig til 8 millioner kroner, vil dermed grunnlaget øke fra 2 millioner kroner til 7,6 millioner. Med en skattesats i fjor på 0,95 prosent for formuer over 1,7 millioner kroner, øker det skatteregningen med over 50.000 kroner.

Det er primært formuesskatten som kan gå kraftig opp. Noen boligeiere kan også få en høyere inntektsskatt hvis de har leid ut en sokkelleilighet. Denne utleien er ikke lenger skattefri hvis de har meldt flytting fra boligen.

Lothe ser det blir litt spennende å se om det kommer saker når skattemeldingene nå sendes ut. I verste fall kan det altså gi en skattesmell på flere titusener kroner.

Forskjell på by og fjell

– Hva med klagemuligheter hvis man føler seg urettferdig behandlet?

– Jeg kan ikke se noen muligheter for å nå frem. Når man skiller på fritidsbolig og sekundærbolig, ser man på hva er eiendommen er regulert til, om det er helårsbruk eller ikke. Kjøper du noe på fjellet, vil det bli sett på som en hytte sammenlignet med en sekundærbolig når det gjelder formuesskatt.

– Har du en ekstra leilighet i en by som eksempelvis Oslo, kan det defineres som både fritidsbolig og sekundærbolig, svarer Lothe.

Han sier de eneste tilfellene som kan gi unntak, er hvis eiendommen er regulert til bolig, men ikke egnet til helårsbruk. Det kan være et gammelt hus som ikke er vinterisolert.

– Da kan man gi unntak og godkjenne dette som en fritidsbolig. Men hyttene vi snakker om, er godkjent for helårsbruk.

Ny verdivurdering

Helt generelt anbefaler Lothe skattyterne å gå gjennom formuesverdien på boliger og hytter. En ny verdivurdering få kan få ned ligningsverdiene.

– Ettersom det er et sjablongsystem, er i prinsippet halvparten av verdiene for høye, halvparten for lave. Hvis du ser du har fått et verdigrunnlag på 8 millioner, og du mener boligen er verdt 7 millioner, kan du innhente en verdivurdering.

– En lavere verdi har betydning både for formuesskatten og for eiendomsskatten. Oslo kommune bruker formuesverdien som grunnlag for eiendomsskatten sier Lothe.

En ny verdivurdering er ikke nødvendigvis gratis, men du betaler ikke full takst til en megler.

– Og husk at hvis du får satt ned formuesverdiene, får du glede av lavere verdier i fem år fremover. Dette er ikke noe du må gjøre hvert år, sier Lothe.