(Nettavisen): Diskusjonen for noen få uker siden handlet om vi nådde en rentetopp på 3 prosent eller 3,25 prosent før sommeren. Glem det. Markedet tror bortimot fullt ut at styringsrenten til Norges Bank vil stige med 1 prosentpoeng til 3,75 prosent til høsten. Da snakker vi om boliglånsrenter over 5 prosent.
Et boliglån på 3 millioner kroner kan bli ytterligere 30.000 kroner dyrere før skatt i året, 2500 kroner i måneden. Den faktiske økningen avhenger av hva slags lån du har.
– Det har skjedd mye på én gang. Vi har jevnt over fått sterke januartall fra handelspartnerne, sterke vekst- og inflasjonstall fra USA, som smitter over på de globale renteutsiktene. I tillegg har det vært en svensk prisvekst som var langt over prognosen til Riksbanken.
– Og også her hjemme har tallene for arbeidsmarkedet, fastlandsøkonomien og ikke minst kjerneinflasjonen vært sterkere enn ventet, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets til Nettavisen om oppjusteringene.
Veddemålskontrakter
Nettavisen har tidligere omtalt «veddemålsmarkedet», de såkalte F. R. A-rentene. I det profesjonelle rentemarkedet inngås kortere kontrakter med ulike løpetider knyttet opp mot bestemte datoer i henholdsvis mars, juni, september og desember.
Disse kontraktene indikerer hva markedet tror styringsrenten vil ligge på, og man skal ikke avfeie disse «veddemålene».
– Det er sjelden Norges Bank overrasker markedet veldig kraftig, enten det gjelder rentebeslutning eller rentebanen fremover. Hadde Norges Bank kommet med en ny rapport i dag, ville den trolig ikke ha avveket mye fra rentemarkedet, gitt at markedet tolker nøkkeltallene og vurderingene riktig, sier Hov.
Klart høyere enn ventet
– Er dere i Handelsbanken enige i disse forventningene?
– Vi kommer med oppdaterte prognoser i neste uke, så får vi se hvor mye vi skal oppjustere. Men den sterke utviklingen i økonomien og kjerneinflasjonen i januar var klart høyere enn ventet av både Norges Bank og markedet for øvrig. Det er ingen tvil om retningen, bare hvor kraftig prognosene skal oppjusteres.
– Det var en prisoppgang på bred front og gjelder ikke bare enkeltkategorier av varer og tjenester. Dessuten har Norges Bank den seneste tiden vært opptatt av den svake kronekursen, svarer Hov.
Kronekursen er nå nesten 4 prosent svakere enn det Norges Bank har regnet med, målt mot en indeks av våre viktigste handelspartnere. Importerte varer står for 30 prosent av den underliggende prisveksten, slik at en svak kronekurs betyr en god del for den totale prisstigningen.
– Valutakursene forklarer ikke hele importkostnadene, de får ikke fullt gjennomslag umiddelbart. Men noen prosent avvik sammenlignet med det Norges Bank så for seg, gjør at den importerte prisveksten vil avta mindre, sier Hov.
Identisk med Norges Bank
Det tekniske beregningsutvalget (TBU) kom mandag med foreløpige anslag for lønnsvekst i fjor og antatt prisvekst i år. Hov synes ikke disse anslagene trekker rentene mer opp, blant annet var konsumprisanslaget på 4,8 prosent helt identisk med Norges Banks prognose.
Sjeføkonomen er mer opptatt av det stramme norske arbeidsmarkedet, den høye sysselsettingen og en prisvekst som er godt over det Norges Bank har sett for seg.
Og 10. mars kommer konsumpristallene for februar. De kan bli svært viktige for hva Norges Bank bestemmer seg for noen dager senere.
Forventningene fra sentralbanken denne gangen for kjerneinflasjonen er 5,9 prosent, skyhøyt over det langsiktige målet på 2 prosent. Norges Bank undervurderte grovt januarveksten, som var på rekordhøye 6,5 prosent.
Godt over prognosene
– Februartallet blir svært viktig. Vi fikk en overraskelse i januar godt over prognosene til Norges Bank. Hvis avviket for februar står seg eller blir større, vil det fyre ytterligere opp under rentespekulasjonene.
– Klimaet vi er inne i tilsier at det må et større avvik på nedsiden for at renteforventningene skal dempe seg, sier Hov. Med andre ord må det nå klart lavere inflasjonstall enn forventet, for at rentemarkedet skal beroliges.
Hov sier at deler av svingningene vi ser i markedet nå, uansett er knyttet opp mot internasjonale renteforventninger. Her kan det komme overraskelser, eksempelvis arbeidsmarkedstall i USA og de amerikanske inflasjonstallene for februar. Det vi snakker om av renteutsikter nå, er et øyeblikksbilde.
– Vi må være ydmyke og ikke bli fartsblinde, men renteforventningen er skrudd kraftig opp, understreker sjeføkonomen.
Virker innstrammende
Skulle styringsrenten ende på 3,75 prosent, er det hele 2 prosentpoeng over det Norges Bank har sagt er en konjunkturnøytral rente: En rente som verken gir gass eller bremser norsk økonomi.
– Og Norges Bank har sagt at renten allerede begynner å virke innstrammende på økonomien, minner Hov om.
Handelsbankens sjeføkonom tror ikke at sentralbanken går tilbake til doble rentehevinger, slik som vi så i fjor.
– Nei, det er rentenivået som er viktigst. Norges Bank skal ha en rekke rentemøter i år og kan fortsette med rentehevinger på 0,25 prosentpoeng, fremfor de doble rentehevingene som vi så tidligere. Likevel kan de øke rentene relativt raskt. De har møter i mars, mai, juni, august og september, sier Hov.
– Hva tror du formuleringen blir i mars, at renten høyst sannsynlig settes opp videre i andre kvartal?
– Det er ingen tvil om retningen. Men hvis utsiktene ser like bratt ut som nå, kan de peke spesifikt på maimøtet. Og nå venter rentemarkedet en styringsrente på 3,5 prosent i juni. Det betyr to økninger til før sommeren, en i mai og en i juni, svarer Hov.