"Mestring og muligheter". "Gode liv i et trygt samfunn". Det har ikke manglet på folkehelsemeldinger de siste årene. Fredag legger helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) fram en ny.

Og ja, siden den forrige kom i 2019 har vi trolig vært igjennom større omveltninger og flere retningsbrudd enn i de foregående. Selv om eldrebølgen treffer lokalsamfunnene våre med ulik styrke, vokser den og utfordrer velferdsstaten som forespeilt. Pandemien ble håndtert på en måte som ikke endret dødeligheten i Norge, slik man fryktet i starten.

Derimot fikk andre folkehelsefelter eksplosive utslag. Barn og unges psykososiale utvikling ble satt tilbake, og har skapt materiale for forskning for mange år fremover. Stillesitting og fedme har vært en kjent kombo, men lite tilsa i 2019 at hele befolkningen skulle få flerfoldige koronakilo på baken, bokstavelig talt. For første gang har gravide i Norge nå en snitt-BMI på over 25, viser ferske tall fra Medisinsk fødselsregister. Dette er Verdens Helseorganisasjons grense for hva de regner som overvekt.

Også andre globale trusler enn pandemi har trengt seg fram i vår felles bevissthet. Folkehelse er definert som helsetilstanden i en befolkning, et land eller en region. Men folkehelsa er mer enn summen av innbyggernes ve og vel: Begrepet tar også opp i seg økonomiske, fysiske, psykiske og miljømessige forhold som påvirker helsetilstanden. De mest objektive kriteriene når man skal vurdere den har tradisjonelt vært dødelighet, sykelighet, livskvalitet og forbruk av helsetjenester og trygdeytelser.

Men det var før. Grensene for hva som kan regnes som helseskadelig eller begrensende for livskvalitet er i stadig endring.

I forkant av stortingsmeldingen fredag har den tverrfaglige, nasjonale Folkehelseforeningen stilt 12 krav til Kjerkol. De spenner også over temaer som global forpliktelse og klimaendringer, sosial ulikhet og matproduksjon.

Forventningen til å se folkehelse i et større perspektiv, med en revidert folkehelselov som forplikter til mer samarbeid med andre land, er forståelig etter år med covid- og klimaprat. Heller ikke i energidebatten er illsinte aksjonister engstelige for å trekke folkehelsekortet, i møte med vindmøller eller datalagringssentre de ikke ønsker i sin bakgård.

Helseministeren har de siste månedene gått i skytteltrafikk mellom banker av oppdatert kunnskap. At faglige utvalg og utredninger er en del av en toppleders jobb er ikke nytt.

Men det er et tankekors at helse ser ut til å bare bli mer og mer altoverskyggende som samfunnsperspektiv.