(Nettavisen): På under to år har Norges Bank økt sin styringsrente fra historisk lave 0 prosent, til det høyeste nivået siden finanskrisen i 2008.

Og Norges Bank varsler at de vil sette den opp enda et par ganger etter dette. Da vil styringsrenten være på 4,25 prosent. Som vanlig følger boliglånsrentene etter.

– De som er mest sårbare for rentehevingene er gjerne de som har høyest lån i forhold til inntekt. De unge som tok opp sitt første lån da renta var på sitt laveste, og som kanskje har fått barn i mellomtiden merker nok dette ekstra, men også enslige forsørgere som ikke har noen å dele de økte utgiftene med, sier spare- og forbrukerøkonom i Storebrand Cecilie Tvetenstrand til Nettavisen.

Sparegrepene som monner

Dyrtiden rammer særlig de som ikke har hatt mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet, men som har fått en stor økning i husleien, ifølge Tvetenstrand.

Men det finnes grep du kan ta for å sikre egen økonomi i høst:

– Først og fremst bør du sjekke at du har riktig rente på lånet ditt, og ikke betaler mer enn du må. Når rentene øker, så øker også skattefradraget. Men hvis du ikke endrer på skattekortet ditt, vil du ikke merke dette før skatteoppgjøret neste år. Ved å endre skattekortet kan du få litt mer utbetalt hver måned, sier Tvetenstrand.

Tvetenstrand legger til at det sannsynlig kommer flere rentehevinger etter sommeren, og at man derfor bør begynne å sette av et ekstra beløp til en bufferkonto hver måned.

– Da venner du deg til de økte utgiftene som kommer, samtidig som du ruster økonomien din med økt buffer.

Ellers råder hun folk til å gå over alle faste avtaler, forsikringer, og abonnementer. Da får du oversikt over hva du kan klare deg uten, samt hva du kan forhandle ned prisen på.

– Alene kan det være småbeløp, men det kan være det som trengs totalt, sier Tvetenstrand.

– Hvis folk blir bevisst på det, er det mye å spare

Etter bolig, er bil og mat noen av utgiftspostene folk bruker mest penger på.

Forbrukerøkonom Magne Gundersen i SpareBank 1 mener derfor at de viktigste sparegrepene må tas på butikken. Her er ikke alle klar over at det kan lønne seg med selvplukk, fremfor å kjøpe ferdigpakkede matvarer.

– Man er nødt til å se på kilopris og literpris. Det er det som sier hvor mye du får for pengene, ikke hvor mye en ferdigpakke koster. Hvis folk blir bevisst på det, er det mye å spare.

Ifølge Gundersen gjelder dette for alle mulige matvarer, alt ifra smågodt, til hermetikk og frukt og grønt.

– Hvis du vil ha mest mulig for pengene må du gå for de merkene som har lavest kilopris. Der er First Price ofte ledende, sier Gundersen.

Dette gjør ekspertene selv

Gundersen har ikke sparekonto.

I stedet benytter han seg av et såkalt fleksilån.

Fleksilån er et fleksibelt boliglån, også kalt rammelån. Med sikkerhet i boligen får du en låneramme du kan bruke som du vil. Du kan ta ut penger fra fleksilånet i mobil- og nettbanken, og velger selv når og hvor mye du vil betale ned på lånet.

– Det er en måte å få lavere renteutgifter på, samtidig som man betaler ned på boliglånet. Trenger jeg penger, tar jeg dem fra flexilånskontoen.

En stor ulempe for mange kan være det manglende kravet til nedbetaling, fordi det fort blir enkelt å la være. Hvis man skulle miste kontrollen over et lån der man har satt sin bolig som sikkerhet, kan det få ubehagelige konsekvenser.

– Det er frihet på eget ansvar, men dersom man er flink til å betale ned på lånet og ikke bruker over evne, kan det gagne seg på sikt, sier Gundersen.

Begge ekspertene råder også til å ta for seg alle transaksjonene på brukskontoen den siste måneden, og kutte ut alle unødvendige goder.

– Hjemme går vi over de faste avtalene og strømmetjenestene våre en gang i året. Når du ser at det er mulig å kutte noen kostnader og at det er penger nok til å betale regningene med, så slipper man ofte bekymringene, sier Tvetenstrand avslutningsvis.