I hele høst har vannmagasinene blitt tappet ned. Det var ikke det som skulle skje.

Energiminister Terje Aasland satte ned et strømutvalg som skulle se på hva vi kunne gjøre med de høye strømprisene. Hva er resultatet av dette arbeidet, har det skjedd noe? Industrien og private lider under norsk energipolitikk.

For å få litt bedre forståelse av årsaken til strømhavariet må vi gå tilbake til 1 jan. 1994 da EØS-avtalen trådde i kraft, forhandlet frem av Gro Harlem Brundtlands regjering som en forberedelse til EU-medlemskap.

30 år senere er avtalen blitt mye mer omfattende enn den skulle være. Skatte- og avgiftsspørsmål skulle ikke omhandle EØS-avtalen, men differensiert arbeidsgiveravgift er mange ganger blitt endret på grunn av EØS-reglene.

Slik EØS-avtalen fungerer, innfører Norge nesten alle nye regler for det indre marked som EU vedtar. Vetoretten er bare blitt brukt en gang mot EUs tredje postdirektiv, og da Erna Solberg kom til makten i 2013, ble Stoltenberg-regjeringens varsel om veto trukket tilbake.

Efta-domstolen i Luxemburg har siste ordet når EØS avtalen fortolkes og praktiseres. EØS endrer ikke bare norske lover, men også hvem som bestemmer. Norge er tilknyttet over halvparten av EUs byråer, som ERA på jernbane og ACER på energi.

EØS-avtalen besto i 1994 av 1.865 direktiver, forordninger og beslutninger fra EU. 30 år senere er det totale antallet rettsakter (juridisk dokument) innatt i EØS, nærmere 15.000. Mange har inngripende konsekvenser.

En av forutsetningene fra norsk side var at EØS-avtalen ikke skulle kreve endringer i avtalepartenes interne beslutningsprosess , som Brundtland-regjeringen uttrykte det i stortingsproposisjon 100. I dag ser vi at Norges «interne beslutningsprosess» er dramatisk endret.

Kontrollen med det norske kraftmarkedet er nå lagt i hendene på Reguleringsmyndigheten for energi (RME), et organ utenfor norsk politikk eller forvaltningsmessig styring. Det som skjer er at ESA griper inn og regjeringen har mistet kontrollen, nettopp det som ikke skulle skje.

Allerede under Stortingets høring advarte jussprofessor Eivind Smith om at EØS-avtalen er mer bindende enn den formelt ser ut som. Han beskrev EØS som «en konstitusjonell katastrofe rett og slett fordi den går på at vi later som om vi er mer suverene i ganske mye større grad enn det vi reelt sett er»

Gjennom årene har Norge betalt mange milliarder i EØS-midler til div. prosjekter, men det er avdekket prosjekter som ikke oppfyller formålene.

Denne støtteordningen skulle være tidsbegrenset, men Norge har gjentatte ganger akseptert å forlenge den - nylig for perioden 2021-2028. EØS-midlene utgjør 5,3 milliarder i året.

Vår suverenitet over det som mange kalte »arvesølvet» vårt er nå utenfor vår bestemmelse, den er dessverre under kontroll av EUs kraftbørs. Tiden vil vise om sittende regjering har mot nok til å prøve å få strømmen tilbake på norske hender.