(Nettavisen): Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har nylig ferdigstilt et forskningsprosjekt med mål om å avdekke anonyme norske nettsteder som lenker til russisk-tilknyttede kilder.
I løpet av prosjektet snublet forskerne over en enda større oppdagelse.
– Vi fant et globalt nettverk med 443 falske nettaviser på 32 forskjellige språk. 14 av dem utgir seg for å være norske nettaviser på «.no»-domene, sier forsker og spesialrådgiver Eskil Grendahl Sivertsen til Nettavisen.
Hensikten med prosjektet var opprinnelig å undersøke mulig skjult russisk påvirkning på norsk. Forskerne gjorde imidlertid ingen entydige funn som avdekket russiske stedfortreder-sider på norsk.
– Grunnen til at vi tok de falske nettavisene med i rapporten, er for å bidra med kunnskap og for å sette folk i bedre stand til å utvikle kildekritikk, få mer digital kompetanse og få kjennskap til at det finnes et globalt nettverk som lager nettaviser som ved første øyekast ser troverdig ut, sier Sivertsen.
Den engelskspråklige FFI-rapporten «Two layers of fog – anonymous Norwegian websites linking to Russian-affiliated domains» ble publisert denne uken.
Her er de falske nettavisene i Norge:
- Yttersiden.no
- Topshineauto.no
- Thecoolgirl.no
- Norskmatkultur.no
- Securmarksykkel.no
- Kjaerra.no,
- Betzykrisesenter.no
- Citra2010oslo.no
- Vossblues.no
- Nyematoghelse.no
- Norskoffroadteknikk.no
- Easydisplay.no
- Digiter.no
Kontrast1.no
Lyssky forretningsmodell
Sivertsen sier at FFI ikke har fått kartlagt innholdet til de norske, falske nettavisene i særlig stor grad. Han håper imidlertid at andre forskere og journalister plukker opp tråden og fortsetter å grave i de falske nettavisene.
– Vi har tatt noen stikkprøver og kartlagt nok til å kunne vise til noen eksempler, men det ville vært interessant å se om innholdet har en politisk agenda eller vinkling. Det har vi ikke undersøkt, sier Sivertsen.
– Vi har ikke undersøkt innholdet i dybden. Ved første øyekast ser det ut til å være økonomiske motiver som ligger bak, sier han.
Sivertsen sier at de falske nettavisene kan deles inn i to kategorier og forretningsmodeller. Den ene kategorien baserer seg på Google-annonseinntekter som forretningsmodell, hvor hensikten er å trekke lesere inn til de falske nyhetsartiklene.
Den andre kategorien selger det som tilsynelatende er redaksjonell plass.
– Hvem som helst kan kjøpe tilsynelatende redaksjonell plass og få en pressemelding eller nyhetssak publisert i det som ser ut som en ekte avis. Falsk byline og falskt profilbilde får det til å se ut som at saken er skrevet av en ekte journalist. Dette er problematisk i et kildekritisk perspektiv, sier Sivertsen.
– Veldig corny navn
Sivertsen sier at aktørene har kjøpt opp domener som potensielt kan gi de falske nettavisene og de falske nyhetssakene god trafikk på Google.
– Navnene på domenene er veldig corny og passer ikke inn som navn på nettaviser. Det er navn som «betzykrisesenter.no», «vossblues.no» og «securmarksykkel.no». Disse aktørene kjøper opp domener som allerede har hatt en historikk på internett, og som har mange nettsider lenket til seg. Da får de nemlig høy Google-rating, sier han.
– Hvis du har et domene med mange nettsider lenket til seg, vil Google anta at dette er en populær nettside og den vil dermed havne høyt opp på søkerlisten. Forretningsmodellen ser ut til å være at man kommer høyt opp på Google-søk.
– De som er observante vil kanskje stusse over URL-adresser som «betzykrisesenter.no» for en nettavis. Men hvis du ikke ser så nøye etter, vil disse nettsidene se ut som ekte nettaviser, sier sier Sivertsen.
Kan misbruke kunstig intelligens
Sivertsen sier at de falske nettavisene har sammenfallende utseende og flere fellestrekk. Nettsidene utgir seg for å være redaksjonelle nettaviser som auto-kopierer og -oversetter innhold fra ekte nettaviser. Det oppgis heller ikke noe informasjon om hvem som er eier av «nettavisene».
– Dette nettverket har holdt på en stund. Men nå som