Forventningene til Strømprisutvalget har vært store. Men rapporten Balansekunst gir ingen svar på hva som kan og må gjøres med strømpriskrisa som rammer folk og næringsliv.

Utvalgets rapport beskriver til dels detaljert hvordan det norske og europeiske strømmarkedet fungerer – eller ikke fungerer. Ut over en rekke problematiseringer, gir den få svar.

Utvalget har overhodet ikke vurdert mulighetene innenfor EØS-avtalen til å frikoble strømmen fra markedsstyring – på grunn av tidsnød! Med samme tids- og kapasitetsbegrunnelse har utvalget – etter eget utsagn – heller ikke foretatt noen grundig vurdering av handlingsrommet i EØS-avtalen for å innføre eksportrestriksjoner.

Mandatet er tydelig nok. Det sier at «ekspertutvalget skal vurdere hvilke tiltak på kort og lang sikt som kan sikre strømforbrukerne mulighet til lavere og forutsigbare priser, innenfor handlingsrommet i EØS-avtalen».

Innledningsvis, og med juridisk veiledning fra professor Erling Hjelmeng, medgir utvalget følgende: «Avtalepartene i EØS er innrømmet en viss skjønnsfrihet til å omklassifisere strøm til et nødvendighetsgode på linje med andre nødvendighetsgoder som ikke er underlagt markedsreglene, som vann og avløp.»

Dette burde være gefundenes fressen for et utvalg som har fått et så stort samfunnsmessig ansvar lagt i hendene!

Men, nei: «På grunn av tids- og kapasitetshensyn har ikke utvalget vurdert nærmere hvordan dette eventuelt kan gjøres, hva det kunne bety for priser, kostnader og forsyningssikkerhet…»

Dermed sitter politikere, strømabonnenter i kalde hus og et næringsliv på sparebluss igjen med en rapport på det EU-styrte strømmarkedets premisser. Hensikten med Strømprisutvalget måtte jo være å finne ut av hvordan det norske samfunnet kan fri seg fra dette markedets kalde kvelertak.

Svarene på det mangler - imens er strømprisen i full ferd med å nå nye høyder.

Utvalget har sikkert nok hatt en krevende og omfattende oppgave. Men når Strømprisutvalget har hoppet bukk over den åpenbare hovedoppgaven, må den 268 sider lange avhandlingen sees på som en delrapport og et supplement til en utredning som ennå ikke foreligger.

Utfordringen ligger der like fullt – nemlig å få politisk kontroll på strømprisen.