Banksjefen advarer: – En del har behov for å bite tennene sammen

(Nettavisen) Høye strøm- og bensinpriser, økende matvarepriser og enda høyere renter. En prisstigning i år som kan bli nesten like høy som lønnsveksten. Flere bedrifter melder om nedbemanninger og permitteringer. Det er det dystre bakteppet for mange i begynnelsen av februar 2023.

– De neste tre-fire månedene kommer til å være tøffe for mange. Skal man uttrykke det litt hardt, er det en del som har behov for å bite tennene sammen under denne perioden, sier adm. direktør Snorre Storset i Nordea Norge til Nettavisen.

Vi treffer ham på Nordeas hovedkontor etter at tallene for 2022 er lagt frem. De skal vi komme tilbake til. Nordea-sjefen sier at å langt er det mye tyder på stagnasjon i norsk økonomi. Han frykter likevel ingen krise.

– Men det blir tøffere fremover, hvor tøft frykter du det blir?

– Både i privatmarkedet og bedriftsmarkedet treffes man litt ulikt. Alle treffes av høyere strømpriser, matpriser og høyere renter, men hvor utsatt man er, er forskjellig.

Tre grupper

Storset deler privatmarkedet inn i tre ulike grupper:

– Det er en gruppe som sliter fordi renter og priser har gått opp veldig mye på kort tid, og det er tøft å klare det. Så er det gruppe som hadde litt «ekstra turbo» under koronapandemien, med litt dyrere vaner og som kanskje må gå tilbake til vaner de hadde før pandemien. Det demper forbruket, i og med at man må tillegge seg litt mindre dyre vaner.

– Men det er også en gruppe som har store overskudd. De ser heller på dette som en av de beste mulighetene på kanskje ti år for å investere på lang sikt.

Men så langt uteblir de store tapene og misligholdet i bankene. Det gjelder også Nordea Norge. Storset sier det ikke er boliglån de er redde for.

– Foreløpig ser det veldig positivt ut. Det er jo stor usikkerhet, men vi føler oss veldig komfortable med vår portefølje, sier Storset om mislighold og tap i Norges nest største bank.

Flere kunder begynner nå å sette opp et budsjett og ser dermed at de har et grep om økonomien.

– Det kan være nok til å ta seg igjennom et høyere rentenivå, men de må være litt bevisste. Og i Norge har vi generelt en veldig god betalingsvilje, det er veldig få som ikke vil betale på sitt boliglån.

Nordea er imidlertid overrasket over pågangen de har av de som ber om avdragsfrihet.

– Vi så under hele andre halvår i fjor økning i antallet som ba om avdragsfrihet, og det var en økning fra tredje til fjerde kvartal. Det er ca. dobbelt så mange som søkte om avdragsfrihet i andre halvår som i første halvår, sier Storset.

Endringer i utlånsforskriften gjør at nye lånekunder nå stresstestes for å tåle boliglånsrenter på inntil 7 prosent. Men Storset understreker at Nordea ikke har endret sin kredittpraksis etter regelendringen.

Dypere inn i situasjonen

– Vi har en del tilfeller der søknadene er i grenseland. Da må vi dypere inn i situasjonen og blant annet se på ønsket lånebeløp og hva som er fornuftig å låne, sier banksjefen.

– Men det vi ser nå inn på nyåret, er at det er en større andel av de som kjøper bolig og tar opp nytt lån som også begynner med månedssparing ved siden av. Det er en indikasjon på at strikken ikke er strukket.

Og optimismen ser ut til å være tilbake i boligmarkedet, senest dokumentert gjennom de ferske tallene fra Eiendom Norge.

– Hvis du ser på antall finansieringsbevis, er vel det 5-6 prosent høyere enn det var i januar i fjor. Under fjerde kvartal så vi at aktivitetene i boligmarkedet tilbake til det var der vi var før koronapandemien. Vi har i perioder hatt kø for å gi lånebevis og måtte ansette 70 stykker for å ta unna veksten, sier banksjefen.

– Det ble for lange køer, supplerer kommunikasjonsdirektør Christian Steffensen.

Krevende år

Når Storset skal oppsummere fjoråret, sier han:

– Totalt kan vi si at 2022 var et krevende år, både for norsk økonomi, privatkunder og bedriftskunder. Men når man ser på Nordea, hadde vi vekst innenfor alle områder, både på utlån og på sparesiden. Vi styrket vår markedsposisjon, er den korte oppsummeringen.

Nordea økte utlånene totalt i Norge med 4 prosent gjennom 2022 til 778 milliarder kroner. Utlånsveksten i bedriftsmarkedet var pene 6,3 prosent.

– Du er ikke redd for at denne veksten kom foran de dårligere tidene vi står overfor?

– Nei, vi ser ingenting som gjør at vi bør være redd. Det er solide bedrifter, men det er klart det finnes bransjer som vi følger ekstra nøye med. Der har vi også en tett dialog med kundene.

Store varelagre

– Hvilke bransjer vil du peke på da?

– Varehandelen bygde opp store varelagre etter koronapandemien. Men så ble det et fall i etterspørselen, og bedriftene risikerer nå å måtte selge ut billig en del av det de har på lager. Men utlån til varehandel utgjør en liten del av bedriftsporteføljen, svarer banksjefen.

Det er fortsatt utlån til næringseiendom som dominerer bedriftsporteføljen. Ifølge Storset er det ingenting som tyder på store problemer der heller. Totalt hadde Nordea Norge netto tilbakeføringer på tap i 2022, hvorav 23 millioner kroner i fjerde kvartal. Nettotap var med andre ord negative, som kan virke overraskende.

– Vi har lave individuelle tap, men det er visse kunder vi tar tap på. Vi reduserte i 2022 offshoreporteføljen en hel del, og der har vi sett at det vi har tatt av tapsavsetninger har vært mer enn nok enn det vi har fått av tap, sier Storset.