På møterommet, eller backstage om du vil, sitter Leon (4), Alicja (5), Aurora (5), Live (4), Kasper (4), Melat (4) og Ivanna (5) og gjør seg klare, sammen med barnehagelærer Hanne Line Bergstrøm og Victoria Nyman.
Én fredag i måneden drar de små sangfuglene fra Enerhaugen barnehage på seg parkdresser og Cherrox og rusler bort til sykehjemmet for å spre musikk og glede på demensavdelingene.
– Det er bra, oppsummerer barnehagebarna som er med denne gangen effektivt når HA spør hvordan de synes det er å besøke sykehjemmet.
Mer enn bare hyggelig
Den faglige forankringen har ikke de unge sangerne selv noe sterkt forhold til; de synes bare det er moro å ta seg en tur ut fra barnehagen innimellom. Men samarbeidet er på ingen måte grunnløst, verken for den yngre garden eller de eldste.
Sang og musikk har positiv effekt på personer med demenssykdom, viser forsking.
– Sang og musikk gir så mye. Det er ekstra viktig inn mot demensomsorgen. Så er det forsterkende når noen barn er med og synger. Det er et høydepunkt for dem som bor her. Og det er et høydepunkt for oss ansatte og! sier Anita N. Romskaug, aktivitør ved helse- og omsorgssenteret.
Ungene fra Enerhaugen er ofte på besøk ellers også. De leker mye ute ved sykehjemmet.
– Da sitter en god del eldre og følger med på ungene, og om sommeren er det gjerne noen som tar seg en tur ut også. Jeg er evig takknemlig for samarbeidet vi har med dem, sier Romskaug.
Inn i rammeplanen
Sykehjemmet trengte en barnehage å ha med på laget med da de for halvannet års tid siden ble med på Krafttak for sang, som jobber for mer sang og musikk blant de eldste. Enerhaugen slo raskt til da de fikk forespørsel om de kunne tenke seg et musikalsk samarbeid.
Ansatte i barnehagen og ved sykehjemmet ble kurset, og de fikk god hjelp av en musikkterapeut til å dra det hele i gang.
Barnehagen drar også nytte av prosjektet, som i første omgang varer i tre år.
– Vi har jo en rammeplan vi forholder oss til. Sang er en fin metode for språkstimulering, og ungene opplever medvirkning. I tillegg er det et eget fagområde i rammeplanen som heter nærområde og samfunn, forteller barnehagelærer Hanne Line Bergstrøm.
– Også er det hyggelig å glede andre, da! Vi hører det fra de eldre også, at de synes det er hyggelig når vi kommer.
– Blir sittende og lytte
Da HA besøkte helse- og omsorgssenteret, hadde de ungene en rekke barnesanger på programmet, som Soltrall, Ro, ro, ro din båt, Kjerringa med staven og Hode, skulder, kne og tå.
– Hvor har dere lært alle disse sangene?
– Hjemme! forteller en ung frøken.
– Og i barnehagen, da.
Barna var på forhånd fortalt at noen av de eldre kunne høre litt dårlig, noe de så absolutt tok på alvor, der de med klare røster og god diksjon sang seg gjennom klassikerne.
Da førsteklassingene startet i høst, var alle pultene i klasserommet borte. Lærerne har ikke savnet dem ett sekund
Helsefagarbeider Anneliese Sletten var på jobb da Enerhaugen-gjengen var innom. Hun forteller at de eldre helt tydelig setter pris på de månedlige besøkene fra barnehagen.
– De eldre synes det er stas. Tanken var jo at de skulle synge sammen, men de blir sittende og lytte. Det blir mer som en konsert. Så fortsetter vi sangstunden med bare de eldre når barna er ferdige, forteller Sletten.
Sangene sitter
Ofte er det slik at personer med demens, som har vært glade i sang og musikk tidligere i livet, fortsatt kan sangtekstene fra barndommen lenge etter at mye av det andre språket har forsvunnet.
Sletten trekker fram sangen som et terapeutisk godt virkemiddel, og som et lim mellom ulike generasjoner.
– Sykehjemmet er en del av samfunnet, ikke noe som er avskåret fra resten. Derfor er det fint at de eldre får besøk av skole- og barnehagebarn, ikke bare av pårørende, sier Sletten.
Gjennom prosjektet Krafttak for sang får beboerne ved helse- og omsorgssenteret langt mer sang og musikk i hverdagen enn bare de faste besøkene av barnehagen én gang i måneden. Hver onsdag er frivillige fra Røde Kors på plass for å ha sangstund.
