Mange muligheter er blitt drøftet. Forslaget mitt går ut på å flytte turistkontoret og turistforeningen til bygget.

Samtidig går kommunen inn på en samarbeidsavtale med Anno museum. Det etableres spiren til et bymuseum i de gjenværende lokaler.

Det er mange aktører som tar vare på og formidler byens historie. Hamar historielag har sine møter og årbøker, Trompetkameratene arrangerer «Byen vår,» Lage Thune Myrberget har vært en ivrig produsent av utstillinger, podkaster og historiske vandringer og vårt bibliotek er også aktør.

Hvem har ikke hørt Per Øivind Sandbergs glimrende kåserier? Men kommunen som direkte aktør i å forvalte sin historie gjennom gjenstander, savnes.

Det er få byer som har mulighet til en så kompakt samling av sin historie og kultur som Hamar. Basarbygningen med bymuseum og turistkontor vil sammen med Rolf Jakobsen-huset og Kirsten Flagstad-huset gjensidig kunne befrukte hverandre.

Midt i det hele ligger vårt gedigne kulturhus. For byens befolkning og tilreisende vil dette konsentrerte området være en gedigen magnet.

Almanakken forteller meg at når jeg skriver dette, er det 9. april. Det er en av de viktigste dagene i Hamar sin historie. 9. april 1940 var byen Norges hovedstad en stakket og kaotisk stund. Det som foregikk fikk betydning for vår nasjons videre skjebne.

Hvordan ble dette markert av byens offisielle myndigheter?