(Nettavisen) I Israel falt prisene med mellom fire og fem prosent etter at dagligvarekjedene ble pålagt å rapportere om sine priser i sanntid.

I sommer innførte Ungarn et tilsvarende system. I løpet av den første måneden ble prisinformasjonen lastet ned 48 millioner ganger, melder avisa Hungary Today.

Nå tar økonomiprofessor Steinar Strøm til orde for at også Norge bør vurdere det samme.

– Skjerper konkurransen

– Jeg er overbevist om at det er positivt for konkurransen at forbrukerne får mer informasjon om priser i sanntid, sier Strøm.

Steinar Strøm jobbet i mange år som professor ved Universitetet i Oslo og har dessuten vært professor ved Torino-universitetet i Italia.

– Hvis kundene får vite om priser i sanntid vil det kunne føre til at de tar bedre valg enn de ellers ville ha gjort. Det kan skjerpe konkurransen, sier Strøm.

«Peiling» feilet

I 2015 utredet Strøm og Vista analyse spørsmålet om tjenester for prissammenligninger. Senere ble det faktisk innført en norsk prisportal. Den hadde navnet «Peiling» og ble driftet av Forbrukerrådet.

Flere svakheter ved tjenesten gjorde at den etter kort tid ble lagt ned. Blant annet var mange varer utelatt. Det gjaldt blant annet kjedenes egne merkevarer (EMV), som for eksempel First Price og Jacobs utvalgte. EMV står for nesten en femtedel av handlekurven til norske forbrukere, ifølge NielsenIQ.

Det man har gjort i Israel og Ungarn er noe annet. Der er kjedene pålagt å sanntidsrapportere inn sine priser.

– Nå har andre land testet ut dette, og med gode erfaringer. Da burde man vurdere å se på dette på nytt i Norge også, sier Strøm.

Spionerer på hverandre

Da «Peiling» ble innført i Norge var det flere kritiske røster. Blant annet innvendte Konkurransetilsynet at en prisportal kunne gi kjedene full oversikt over hverandres priser, og at det kunne være med å øke prisene.

– Det ble innvendt at full åpenhet om prisene kunne bli misbrukt av kjedene, og at det var fare for en form for stilltiende prissamarbeid. Men det argumentet forstår jeg ikke. Kjedene sjekker jo priser hos hverandre i dag og har full oversikt, sier Strøm.

Nylig skrev Nettavisen om hvordan kjedene spionerer på hverandre ved hjelp av såkalte prisjegere. Slik sikrer de seg nærmest sanntidsinformasjon om konkurrentenes priser.

– Kiwi reklamerer jo til og med at de sjekker priser hos konkurrentene. Med sine prisjegere har kjedene i dag tilnærmet full oversikt over konkurrentenes priser. At det skal svekke konkurransen at også forbrukerne får vite om dette, tviler jeg sterkt på, sier Strøm.

Medienes pristester

Prisportalen i Israel ble en suksess, selv om bruken av den ble noe annerledes enn hva man hadde forventet.

– En viktig årsak til at prisportalen i Israel har fungert er at mediene har brukt den aktivt. Det viste seg nemlig at forbrukerne i liten grad brukte prisportalen. Men mediene gjorde det og laget prissammenligninger basert på prisportalen, sier professor ved Norges handelshøyskole (NHH), Øystein Foros.

Selv om prisportalen har fungert i Israel synes ikke Foros man bør innføre det samme i Norge.

– I Norge gjør Nettavisen, VG og andre prissammenligninger med jevne mellomrom. Dette har mye av den samme effekten og er med på å skjerpe konkurransen. Jeg vil derfor si at behovet for en offentlig prisportal antakelig ikke er så stort her i Norge, sier han.

I tillegg peker Foros på at prissammenligningstjenester kan slå begge veier.

– Hvis man innfører en prisportal som i Israel betyr dette at kjedene får et perfekt prisjegerverktøy. Det kan gi risiko for priskoordinering, selv om dette ikke skjedde i Israel, sier han.

– Kan brukes til pris-koordinering

Foros kjenner godt til problematikken rundt prisjegere. Han har nemlig jobbet som rådgiver for Rema 1000 gjennom advokatkontoret Bahr. Dette var i forbindelse med den såkalte prisjegersaken, der Rema 1000, Norgesgruppen og Coop fikk varsel om milliardbøter for ulovlig prissamarbeid.

– Med prisjegerne sikrer kjedene seg god oversikt over konkurransenes priser. Og man kan tenke seg at slik informasjon kan brukes til koordinering av priser. Et stilltiende samarbeid, sier han, sier Foros.

– Min vurdering er at det ikke er sannsynlig at det er det som foregår.

Han viser til avsløringene i Nettavisen nylig.

– Nettavisen dokumenterte at Norgesgruppen hadde sjekket priser 14 ganger hos en konkurrent på et døgn. Jeg kan ikke se at man trenger å sjekke priser så ofte om det var for å koordinere priser, sier han.

Han mener det i stedet tyder på at det er tøff konkurranse.

– Men hvorfor vil det ikke fungere med en prisportal i Norge når man har sett at det fungerer i Israel?

– Den positive effekten av at media presenterer prissammenligninger har vi allerede i Norge, sier Foros.

Konkurransetilsynet: – Står ikke på agendaen

Konkurransetilsynet har fulgt med på grepet som ble tatt i Israel.

– Er det aktuelt å vurdere for Norge?

– Det har vi ikke tatt stilling til, og det står ikke på agendaen vår nå, sier Magnus Reitan i Konkurransetilsynet. Han er nestleder i avdelingen for mat, handel og helse.

Han mener en full åpenhet og gjennomsiktighet om priser kan slå begge veier.

– Hvis det gjør forbrukerne mer opplyste kan det være positivt. Men det forutsetter at forbrukerne bruker informasjonen de får, sier Reitan og legger til:

– En grunn til at vi har vært skeptiske til prisportaler, er at konkurransen kan bli svekket om kjedene får mer informasjon om konkurrentene enn de allerede har.

– Men er det ikke slik allerede i dag? Kjedene skaffer seg jo informasjon om konkurrentene?

– Spørsmålet er om de med en prisportal vil få mer informasjon enn de har. I så fall kan det være negativt.

– Men vil det være positivt for konkurransen om forbrukerne får mer info om prisene?

– Hvis forbrukerne får mer informasjon er det positivt. Det er akkurat som medienes prissammenligninger. Det er med på å skjerpe konkurransen, sier Magnus Reitan i Konkurransetilsynet.