Administrasjonen har gjort et imponerende stykke grunnlagsarbeid med høyt detaljnivå. På den måten har vi et godt tallgrunnlag og bilde av situasjonen i dag og prognoser langt framover i tid.

Spørsmålet er hva vi gjør med disse kunnskapene for å utvikle en boligpolitikk som tiltrekker seg nye innbyggere.

Status- og utfordringsdokumentet fra Stange kommune nevner som et særskilt problem at boligrotasjonen som mange har sett for seg, ikke har slått til fullt ut.

Med boligrotasjon menes her, slik jeg tolker det, at innbyggere med enebolig (eldre) flytter over i leilighet slik at boligen frigjøres til barnefamilier (yngre).

Gitt at kommunen har en stor overvekt av eneboliger som i mange tilfeller ligger spredt, er det kostnadskrevende å drifte helsetjenester i hjemmet og skoleskyssordninger.

Aldersgruppen 70+ vil vokse sterkt i kommende planperioder, og dette tyder på at sammensetningen av dagens boligmasse ikke er hensiktsmessig.

Underforstått: Det er behov for flere leiligheter i tiårene som kommer slik administrasjonen ser det. Aller helst bør disse leilighetene bygges i egen kommune siden det er bosted og ikke arbeidssted som er avgjørende for kommunens økonomi.

Når den berømmelige boligrotasjonen uteblir, kan det etter min oppfatning ha sammenheng med at mange mennesker er sterkt knyttet til hjemmene sine og nærmiljøet sitt.

Denne tilhørigheten i eget hjemmemiljø kan også sees som et pluss for livskvaliteten. Snømåking og hagestell, trapper og husrengjøring mm kan gjøre det utfordrende å bo hjemme i høy alder, men det er samtidig mange som vegrer seg mot å flytte inn i en leilighet med fremmede mennesker.

Selv om det er mer lettvint, er det ikke alle som drømmer om å bo i en boligblokk. For min egen del vet jeg at jeg trives aller best på bakkeplan med direkte tilgang til omgivelsene og litt grøntareal utenfor huset.

Status- og utfordringsdokumentet fra kommunen ser også verdien av å ha en variasjon av boligtyper, men det må være tillatt å stille spørsmålstegn ved om den fortettingen og utbyggingen som skjer i dag, gir oss spennende og attraktive boligmiljøer.

Jeg vil ikke «henge ut» noen boligfirmaer eller boligområder, men jeg har ofte tenkt: Det må gå an å bygge ut på en måte som gir større boligtrivsel enn dette!

For å konkludere, tror jeg at boligrotasjonen ville ha vært større hvis det hadde vært større vilje til å bygge noe annet enn blokker; for eksempel tunbebyggelse, rekkehus i hestesko, bygging i karre’, atriumbebyggelse på bakkeplan eller lignende.

Trevirke kan her brukes istedenfor betong som er en «miljøversting».

En slik byggeform har den fordelen at det er mulig å etablere et bilfritt grøntareal «i midten», og det åpner for at flere generasjoner kan bo samme sted.

Eldre kan følge med på barn som leker trygt mellom husene, og det kan skapes et miljø som motvirker «eldreghettoer» og ensomhet. Å bo på bakkeplan gir også bedre kontakt mellom folk.

Arealknapphet kan være en hindring for å utvikle slike attraktive boligmiljøer, men det planavklarte området i Åkersvika Hageby og på Tangen kan gi en gylden anledning til å utvikle disse stedene med vekt på boligtrivsel.

Akkurat dette kan være en nøkkelfaktor når kommunen skal tiltrekke seg nye innbyggere, og kanskje klare å lokke oss eldre ut av eneboligene våre for å gi plass til nye generasjoner.

I mellomtida kjenner jeg meg privilegert som kan gå ut i en hage som 1) ivaretar biologisk mangfold og samler overvann og 2) gir næring til både kroppen og sjelen.